Språk er i vinden, sies det, og fint er det. Det jeg har lagt merke til, er at etymologi har blitt nevnt flere ganger her i det siste. Siden jeg ble en etymologisk ordbok-eier for mange år siden, har jeg lagt merke til to reaksjoner hos folk som blir utsatt for denne sjangeren:

1. Hva? Finnes det noe slikt? For et fabelaktig redskap! Hvor får man kjøpt den?,
og
2. Å ja! En slik har jeg ønsket meg lenge! Hvor får man kjøpt den?

Jeg regner altså med at dette er ting flere her har lurt på tidligere, og i kraft av å være informasjonsviter og referansekritiker, skal jeg altså svare på dette titusenkronersspørsmålet, etter å ha servert noen freske anmeldelser av det som finnes på markedet. Eller kildevurderinger, som det kalles i min bransje. Med andre ord: Nyttig informasjon.

Johan Hammond Rosbach: Levende ord (1984)
Til tross for forfatterens pussige navn og bokens ”Skal du skrive bryllupstale?”-aktige tittel, er dette altså en etymologisk ordbok. Vel å merke en nesten populærvitenskapelig en. Den passer fint for underholdning og moro, ettersom den tar opp et bredt spekter av ord (litt vel mye plantenavn) og gir underholdende forklaringer, hvor den røde tråden dessverre iblant forsvinner i forfatterens forsøk på en ledig kåseristil. Men for all del, stort sett forklarende og fint skrevet. Det største aberet er derimot at den på ingen måte er fullstendig. Utvalget er gjort på lykke og fromme, og den passer dermed ikke særlig for den som vil slå opp ting en lurer på, men derimot meget godt for den som vil kose seg litt med spennende informasjon.

Sverre Kloumann: Moro med ord (1999)
I innledningen skriver Kloumann (som jeg har aller mest moro med å prøve å uttale), at ”dette er ingen vanlig etymologisk ordbok for norsk språk. Riktignok sies det ganske mye om ords opprinnelse, men det er bare en del av temaet. Like mye er det en diskusjon om hvilke ord vi bør bruke og hvorfor”. Riktig. Og ordet ”bør” stiller forfatteren seg ufortjent bak. Denne boken er skrevet av en bitter riksmålsmann som har bestemt seg for den ene av samtlige sidestilte former, og fremholder en forbausende nedlatende holdning til dem som har valgt annerledes og dermed ikke er ”språkbevisste” − samt til leseren generelt. Den selvhøytidelige stilen kler for så vidt dårlig neste setning i forordet: ”Oppslagsordene er, kan man si, nokså tilfeldig valgt”. Men for all del: Bak Kloumanns allestedsnærværende besserwisserei, finnes det spennende informasjon. Det kan være interessant å låne denne boka på biblioteket, for innimellom er det både artige fakta og komiske raserianfall, men ikke kjøp den med mindre den koster lite.

Det må også nevnes at skal man sjekke oppslagsverks troverdighet, lønner det seg å slå opp på noe man selv kan. Tilsvarende mye kan man stole på artiklene om det man ikke vet noe om (som jo er de viktigste artiklene, hvis man har tenkt å lære noe nytt). Jeg konstaterte bare at Kloumanns islandsk var noe rotete, og jeg fikk for meg at han kan relativt godt islandsk, men er for stolt til å få det dobbeltsjekket. Det gir meg inntrykk av at boka ikke er fullstendig pålitelig i alt og ett.

Harald Bjorvand og Frederik Otto Lindemann, Våre arveord (2000)
Denne boka skulle erstatte Falk og Torp, og ble utgitt med stor bravur i 2000. Selv har jeg ikke brukt den så mye, fordi andre har sagt at den var en slags skuffelse, men jeg har den foran meg nå, og vil gi en overfladisk redegjørelse, siden den er den nyeste og nok mest tilgjengelige (altså sånn kjøpe-messig) ordboka i dag. Og for meg ser den veldig tørr og akademisk ut. Da mener jeg ikke at de burde live opp innholdet slik Kloumann og Hammond Rosbach gjør, men det kreves at man setter seg inn i en rekke forkortelser og henvisninger for å kunne bruke den. Den er i høy grad et fagdokument, og er verken tilgjengelig eller aktuell for vanlige interesserte. Den går så langt bak kulissene at hvis man ikke er en kollega av disse to, vil det ha lite for seg å kjøpe den, men heller konsultere den for spesifikke oppslag.

Direktør Sylfest Lomheim har skrevet to etymologiske bøker, vil jeg kalle dem, hvorav den ene het Ord om Ord: Frå Amerika til Åmot (2004), og den andre husker jeg ikke hva het. Det er for så vidt uvesentlig, for de var omtrent helt like. Begge handler halvveis om de etymologiene de fleste er lei av, så som bag og kjerring og hva radio heter på islandsk, og halvveis om hvordan folk snakker i Hafslo i Sogn, som for øvrig er det eneste han snakker om ellers også. Han har visst gitt ut to eller tre nye bøker til julehandelen i år. De anbefales hvis man er over gjennomsnittlig interessert i Hafslo-dialekten.

Hjalmar Falk og Alf Torp: Etymologisk ordbok over det norske og danske språk (1903-06)
Denne kolossen kom ut for hundre år siden, noe som har sine ulemper. Blant annet mangler den ord som ”mikrobølgeovn”, ”laserstråle” og ”tyfusmedisin”. Til gjengjeld inneholder den en hel del utdødde ord som ofte er utrolig underholdende, så som ”hampedænge” (ilskt fruentimmer), ”halunk” (nøgen tigger) og ”skrummel” (bygning av overflødig storhed og uhyggelig tomhed). Men det mest bemerkelsesverdige er at selv etter hundre år og flere konkurrenter, har ingen kunnet overgå Falk og Torps nitidige og nøyaktige arbeid. Verket er fremdeles den ubestridte autoriteten og det absolutte standardverket innen norsk etymologi. Og tar man i betraktning at de vanligste ordene er de som holder ut lengst, og at boken behandler til tider tusener av år gamle fakta, er det egentlig fremdeles en stund til den er helt utdatert. Dette gjør den også dessverre − eller heldigvis − svært populær. Førsteutgivelsen er umulig å få kloa i, men Ringstrøms Antikvariat trykte opp en nyutgivelse i faksimile i 1991. Den ble dessverre sporenstreks utsolgt fra forlaget, og det er den fremdeles. Men fortvil ikke: Jeg har sett flere eksemplarer hos brukthandlere, så om man har øynene med seg, eller går en spørrerunde, kan den la seg spore opp. Hvis det kniper, finnes det seks tyske utgaver til salgs på antikvariat.net.

Så for å svare på det innledende spørsmålet: Du kommer definitivt best ut av det ved å ta med deg en femhundrelapp og sette av dagen til å gå ut og lete etter Falk & Torp. Og selv om du ikke skulle finne dem noe sted, er det umulig å komme tomhendt hjem etter en dag i antikvariater. Da har du i så fall ikke bruk for en slik bok anyway, lixm.