Nær sagt takk Gud for Kjell Magne Bondevik, he he. Neida. Jeg er oppriktig glad for at jeg bor i et land hvor politikere stort sett er noenlunde ærlige mennesker, og hvor det blir rabalder når Eva Joly er litt for gavmild med representasjonspengene. Og hvor vi unngår opptøyer i gatene om nettene.

Det er litt frekt å skrive det her, siden det er komplett urelatert, men jeg vil gjerne ha en artikkel fra en av våre spaltister om dette Tufte-fenomenet. Stemningen stod i taket på Ullevaal når de tuslet ut på matta i går, og som den "jeg ser ikke på TV, jeg"-fyren jeg er følte jeg meg ganske utenfor.

Lenge leve redelige politikere.

Jævlig vittig at han glemte å drepe kirurgen! Typisk B-film.

Men: stakkars Sør-Amerika, sier jeg. Har noen stat syd for Oklahoma noen gang hatt en redelig leder (med mulig unntak av Hugo Chávez og Salvador Allende)? Det hjelper heller ikke på statistikken at Sør-Amerika må være ett av de kontinentene som (til tross for sin korte og tragiske historie med statsdannelser etter europeisk mønster) har hatt flest ledere tilsammen, fordi de har et slikt enormt forbruk av dem. For eksempel har Bolivia hatt over to hundre -- 200 -- statskupp siden uavhengigheten i 1825. Altså mer enn ett pr år! De danker dermed glatt ut tungvekterne Elfenbenskysten, Kongo/Zaïre, Ekvatorial-Guinea og hele Sentralamerika fra VM i kleptokrati og nepotisme.

Det er en smule fristende å påstå at den vanligste dødsårsaken i Bolivia er å bli henrettet som sittende president. Men: read & weep: Den vanligste dødsårsaken er (eller var) at alt grunnvannet er privatisert og solgt til et amerikansk firma (Bechtel, som for øvrig skal bygge opp igjen Irak (og lobbyerte kraftig for å ødelegge det tilstrekkelig først)). Vi lever i en herlig verden.

Oioioi, for et fantastisk selskap. Verdens største Civil Engineering Company. Kanskje noen av folka på lesesalen min ender opp med å jobbe for dem. Jeg sakser fra Wikipedia:

In 2000, Bechtel signed a contract with Hugo Banzer, the former dictator of Bolivia, to privatize the water supply in Bolivia's 3rd-largest city, Cochabamba. The contract was officially awarded to a Bechtel subsidiary named Aguas del Tunari, which had been formed specifically for that purpose. Shortly thereafter, the company tripled the water rates in that city, an action which resulted in protests and rioting among those who could no longer afford clean water. Many people had to withdraw their children from school and stop using doctors because of abnormally high costs for water. Bechtel demanded payments even for rain water. Martial law was declared, and Bolivian police killed at least 6 people and injured over 170 protesters. Amidst Bolivia's nationwide economic collapse and growing national unrest over the state of the economy, the Bolivian government was forced to withdraw the water contract. In 2001, Bechtel filed suit the Bolivian government for $25 million in lost profits. The continuing legal battle has attracted attention from anti-globalization and anti-capitalist groups. This topic is explored in the 2003 documentary film The Corporation.

http://en.wikipedia.org/wiki/Bechtel

Angående søramerikanske statsoverhoder - Lula (Luiz Inácio Lula da Silva) i Brasil er ikke så verst, etter hva The Economist skriver.

Nei, han virker fornuftig foreløpig. Problemet er at det gjør de aller fleste i begynnelsen. De sammenlignes med de foregående, og sammenligningen foregår før de har foretatt seg de virkelig ville overtredelsene. Men Lula virker uvanlig fornuftig, det er sant.

En redelig politiker er omtrent som å si en mannlig ku.

Hadde det ikke vært gøy om Kjell Mangle Bondevik hadde tatt hele oljefondet og rømt til det hellige land i vest, for å skape sin egen sekt eller noe. Da hadde iallefall avisene fått litt gøy å skrive om. Eller Carl I. fått til å kjøpe alle de norske oljeressusjene og bli Kong Carl I (den første) av fremskrittsnasjonen.

Dette hadde vært noe og skrive om for avisene; og noe verdig en væpnet revolusjon.

Det er litt rett og litt ikke rett. Det er cirka et halvt år siden Lula virket som en fornuftig mann, Brasils frelser og korrupsjonens banemann i den pill råtne republikken. Omtrent i mai i år, "smalt korrupsjonsbomben", som det kaltes; noen fant ut at han og alle i hans korrupsjonsfiendtlige parti (Arbeidernes Arbeiderparti eller noe slikt) hadde kjøpt hver eneste politisk seier siden de kom på tronen, i form av nasjonalforsamlingens stemmer, og det mistenkes at de underslo milliarder av cruzeiros eller hva det nå heter, til sin egen valgkampanje. Folket blei dritsure, protesterte og klagde, og de eneste resultatene var at politiet kverka dem, og hundre tusen gatebarn som tilfeldigvis gikk forbi.

I tillegg: Lula purker jevnlig Bush og USA i tarmen, og mens W var på besøk der, presterte han ifølge litt usikre kilder å spørre Lula under en diskusjon om sosiale forhold: "Do you have blacks here, too?" En rådgiver hvisket "the Prez" forsiktig i øret at brasilianerne har ti ganger så mange og ti ganger så fattige negre som USA. Ha ha!

hæ? har det virkelig gått meg hus forbi?!
wow.

Jeg tror kanskje media, tradisjonen til tross, fokuserte mer på den gode nyheten at et søramerikansk land hadde fått en ærlig og korrupsjonsbekjempende leder, enn de senere fokuserte på oppdagelsen av at han egentlig var en korrupt løgner. Det første er jo også mer en nyhet enn det andre.

Det eneste jeg har lest om Lula er et det er en tvilsom fyr, og antok det var allment kjent. Ifølge Diplomatiquê koser nå de minst like korrupte konservative seg veldig over dette.

Jeg sjekket litt opp rundt dette, og i følge mainstream-publikasjoner som The Economist og BBC har ikke Lula selv blitt innblandet i korrupsjonsskandalen. Det er ikke derved sagt at han er en hederlig fyr, men jeg synes man skal styre seg for å hoppe til konklusjoner man ikke har dekning for. Ser gjerne kildehenvisninger på at han sjøl er blandet inn, forøvrig.

Godt poeng. Akkurat som med Bush.

Ingen beviser peker direkte mot hans person. Men han er allikevel veldig innblandet. Kort sagt: Selvfølgelig nekter han kjennskap. Og selvfølgelig finnes det ikke beviser. Men når han som partileder (og i tillegg er "personifiseringen" av sitt parti) er omtrent den eneste uskyldige, mener både jeg og alle Brasils innbyggere at det ikke hjelper. For:

1. Korrupte ledere sørger alltid for at blodet havner på andres hender. Et kjent eksempel: Hodene rullet på alle nivåer før etterforskningskomiteen oppdaget Nixons skjebnesvangre kassettopptak. Det er jobben deres å si, så lenge som mulig, at de ikke kjente til noe snusk.

2. Ettersom alle andre partier kjøper stemmer, burde det eneste partiet som ikke gjør det, rett og slett ha vært "kjøp ut" av valget.

3. "Formelt uskyldig" er et verdiløst begrep i en slik situasjon.

Jeg har ikke tenkt å hardnakket bevise at Lula er en skurk (det lar seg som sagt ikke gjøre uansett), men jeg mener det er ganske åpenbart at han kjente til og var direkte involvert i partiets "modus operandi". Selvsagt skal man ikke hoppe til konklusjoner, men det mener jeg også at jeg ikke har gjort.

Det hele må også ses i lys av at han løy kraftig under valgkampen, om for eksempel å hjelpe de fattige og arbeidsløse. Han var også anti-USA helt til han satte seg i presidentstolen, noe som ikke bare er en ideologisk holdning, men en viktig realitet i en verdensdel hvor nevnte Bechtel ikke er alene om å forsure de fattiges hverdag.

Det er dessverre umulig å linke til Atekst-artikler, så jeg klipper og limer i stedet:

Klassekampen, 15/9 05:
I 2005 dukka det noko nytt opp i bildet. Brasil fekk ein korrupsjonsskandale som omfatta nokre av leiarfigurane i PT og regjeringa, og det har gått så langt at det nå er snakk om å dra Lula for retten.

Klassekampen, 18/9 05:
Sju medlemmer av PT står foreløpig i skuddlinja, inkludert Lulas stabssjef og nære våpendrager, José Dirceu. Han gikk fra sin stilling i juni. Dirceu blir mistenkt for å ha organisert den lyssky virksomheten, og opposisjonen spør derfor retorisk om hvorvidt det har vært mulig uten Lulas kjennskap.

Lula nekter kategorisk at han er involvert. Flere i partiledelsen som har gått av og har tilstått, benekter at presidenten er innblandet og innrømmer at han er forrådt. Dirceu bedyrer også sin uskyld. Det er PTs tidligere kasserer, Delúbio Soares som har tatt på seg all skyld.

Aftenposten, 23/9 05:
Det ble tidlig klart, ikke minst gjennom Lulas valg av rådgivere, at noen sosial og inflasjonsdrivende politikk skulle han ikke føre. Tvert imot ga han både finansministeren og sentralbanksjefen frie tøyler til å kjøre en beinhard pengepolitikk, med et inflasjonsmål på mellom 5 og 7 prosent. Instrumentet har hele tiden vært styringsrenten, som har vært skyhøy. I dag er realrenten på 14 prosent og blant de høyeste i verden.

Store deler av det radikale miljøet i Brasil, inkludert grasrota i PT, mener Lula helt har glemt landets 50 millioner fattige, syke, de uten utdannelse, uten arbeid, uten tak over hodet. De som lever i den ytterste nød. Hvor er det blitt av den tidligere fagforeningslederen, spør de seg.

- Jeg har fokus på økonomisk vekst og stabile priser. Ikke noe er bedre for landets fattige, sier Lula, til applaus fra høyresiden. Den kjente pakistanske forfatter og redaktør Tariq Ali har alltid vært en beundrer av Lula. Han har til og med skrevet en roman som tar for seg Lulas valgkamp i 1989. Nå er han skuffet.
- I dag er han kun en tropisk utgave av Tony Blair og mest opptatt av globalisering, Pengefondet, Verdensbanken og USA. Han har sviktet arbeiderklassen han selv kom fra, sier Ali til avisen Globo.

Den 14. mai i år smalt korrupsjonsbomben som skulle bli helt ødeleggende for Latin-Amerikas største og viktigste sosialistparti. Helt siden stiftelsen i 1980 hadde Partido dos Trabalhadores, PT, bekjempet korrupsjon og betraktet seg som det eneste moralske partiet i Brasil. Ja, selve bolverket mot den korrupte ukulturen som gjennomsyret det brasilianske samfunnet og politikerne i særdeleshet.

Da så ukebladet Veja kunne avsløre at PTs ledelse bestakk politikere i Kongressen, opererte en hemmelig korrupsjonskasse på over 100 millioner kroner og hadde opprettet et stråselskap på Bahamas, falt myten om det rene og moralske partiet. PT møtte seg selv i døren og over 800 000 medlemmer følte seg ført bak lyset av skinnhellige partiledere.

Takk for klipp.

Det er merkelig hvor mye mer "sentrumsorientert" (mht fokus på "sunn økonomi" i forhold til inflasjon, rente etc) de fleste partier blir når de kommer i posisjon.

Historien vil fortelle oss om han er like svinsk som alle rundt seg, men det er vel ingen som blir overrasket om det er tilfelle. Hipp hurra for norsk redelighet, til tross for at "alle" synes det er greit å jobbe svart og at vi har korrupte vannverksjefer her og der.

Det er vel ikke så merkelig at parti i posisjon lener seg mot sentrum da man brått har en befolkning å ta hensyn til, og ikke bare sine egne velgere.

Hurra for de fleste norske politikere ja! Hurra for Onde-Siv Jensen som i dagens Redaksjon EN endelig opponerer mot Kjipe-Ernas "forbausede" svartmalingssyting: Statsbudsjettet er på plass og det går greit, ok?

Det er også merkelig hvor mye mer venstrepartiene begynner å ta hensyn til næringslivet når de kommer i posisjon. For øvrig har Klassekampen i dag gitt gode, gamle medisterminister Bjarne Håkon "I-ballz" Hanssen et nytt navn: Stå-opp-Hanssen.

Jeg forstår ikke helt... hva spiller det på?