Forkjølelse er ganske teit. Særlig det stadiet jeg er i i dag, der man ikke kjenner noe særlig til smak. Det er grunnsmakene det går i faktisk. Jeg oppdaget det i dag morges da jeg skulle sette meg ned og nyte en fersk baguette, bakt på ekte vis, med Hervik syltetøy. Jeg ble temmelig deprimert, da jeg oppdaget at den smakte som ingenting med sukker på. På sånne dager er det greit å huske på at det finnes noen som har det værre. Arne for eksempel.

Arne sendte oss i Trondheim et brev i kode, og jeg sendte et tilbake. Først krypterte jeg fire linjer med tekst, med hver sin Cæsar-skift. Så lagde jeg en nøkkel som skulle fortelle hvor mange plasser alfabetet var forskjøvet, og så krypterte jeg de fire nøklene med RSA, postet min offentlige nøkkel på profilen min, og sendte brevet.

Etter å ha brukt en del timer på dette begynte Arne å lure på hvorfor han ikke fikk noe fornuftig, og tok kontakt for å sjekke noen av verdiene som dukker opp i mellomregningene, og jommen viste det seg ikke at jeg hadde gjort en feil da jeg regnet ut halvparten av min offentlige nøkkel. Moralen i dette er at om du skal sende brev i kode bør du være temmelig sikker på at den lar seg løse, hvis ikke vil dine venner kaste bort timesvis på å rive seg i håret og stirre på en side full av ubrukelige tall, og da får du ikke julegave det året.

Jeg prøvde meg på noe lignede mot Eivind en gang. Jeg skulle skrive ut noen øvinger i pdf-format, og det gjorde jeg ved å høyreklikke på linken, og velge print target. jeg tok like godt for meg alle ti øvingene på en gang, og så ble jeg sittende å lese noe interressant før jeg tasset bort til printeren, og oppdaget at i stedet for ti ensides regneøvinger i mekanikk haddet det kommet ut ti tolvsides dokumenter med rare tegn. Jaja, tenkte jeg, best å ta dem med hjem og se om jeg finner på noe å bruke dem til.

Og det gjorde jeg. Et par dager senere stappet jeg dem i en konvolutt type stor, og sendte dem til Eivind med følgende beskjed:

Fort, Eivind, de er etter meg, du må spise disse papirene.

Jeg vil anta han resirkulerte dem som papir, men jeg har ikke spurt så det kan faktisk hende han spiste dem. Eller kanskje ga dem til Trond L.

-Tor Nordam