Jeg har lovet spennende beretninger fra Oslo. Dessverre er det lite som kvalifiserer til spennende. Det skjer ting, artige ting, men ingenting som utgjør en god historie. Dessverre. Men i dag så jeg Edith Carlmars ”Ung flukt” på kinoteket, en fin film (med dynamisk plot, levende karakterskildringer og den 21 år gamle Liv Ullmans nakne bryster!), men mest må jeg anbefale selve kinoteket.

Nå når kinoprisene nærmer seg tusen milliarder kroner per billett, og hun der Moræus-Hanssen går ut med at de må kapre kunder ved hjelp av enda høyere priser, er Deichmanskes utlåns-kinosal et ikke bare utmerket, men helt fabelaktig alternativ. Ingen bruker det, så det er alltid ledig. Man sier bare fra at man vil låne kinosalen, så sier de ”Å, du vil låne kinosalen, det er greit. Ta med deg så mange du vil, eller vær helt alene”. Så kan man ta med seg så mange man vil, eller være helt alene, og disponere en helt ok, litt større enn liten kinosal med et herlig utvalg filmer i alle sjangre og aldre, så som gamle og nye spillefilmer, gamle og nye informasjonsfilmer (de gamle er selvsagt fremdeles best), og eldgamle reklamefilmer (de nye er det jo selvsagt ingen som oppsøker frivillig). I ettertid viste det seg at utvalget er det samme som her, og at det også kan streames hjem til din egen PC.

Så i dag så jeg altså en festlig infofilm om Island, en rekke gamle reklamefilmer med slik herlig overbevisende stemme som gjør selv heterofile mo i knærne (og fortvilte over at ingen lenger selger "Brynje" helsetrøyer), og som nevnt ”Ung Flukt”, sammen med to jenter og en båtfersk neger (eller heter det togoaner?). Han likte ”Ung Flukt” very much, påstod han, og smilte hele tiden. Så etter hvert blir han nok et produktivt og fornøyd medlem av det norske samfunnet. Takk, norsk bibliotekvesen!

Ja, jeg mener det.