Calvados er brennevin laget av epler og/eller pærer. Man destillerer cider to ganger, og får en blank sprit som dufter friskt av frukt (og av sprit), som man lagrer på eikefat i noen år. Nesten som cognac, bare med frukt i stedet for druer. Calvados er også tilsynelatende hipt og kult. Jeg sakser fra Vinomopolets kundemagasin, Vinbladet:

10 TING DU BARE MÅ VITE OM CALVA

Det er ikke bare i Cognac at brennevinet nå blir fruktigere, mer transparent og uten sminke. Det samme skjer i Skottland og i Normandie. Calvados uten tilsetninger finner du i Vinmonopolets hyller fra juli. Her er 10 ting du bør vite om calvados, hvis du vil følge med:

1)
Calvados er et område ved normandiekysten i Nord-Frankrike.

2)
Calvados er et brennevin laget av destillert eplecider (og evt. noe pære).

3)
Å si calvados er det samme som å si automobil. De hippe sier calva.

4)
Calva er som oftest best ung og fruktig.

5)
En ung calva skal lukte og smake av nypresset eple- og pæremos.

6)
En lagret calva skal fremdeles være fruktig eple- og pærepreget.

7)
En avkjølt calva er den helt riktige aperitiffen på en sommferst.

8)
En avkjølt calva er det helt riktige å ha i glasset hvis du har laid-back holdning og en hvit lindress...

9)
Og, ja: calva bør serveres avkjølt, for å fremheve det unike ved calva: Fruktigheten!

10)
Lørdag 2. juli slipper Vinmonopolet løs flere spennende, nye calvare i bytikkhyllene.

(Tekst: Edvard Chr. Falchenberg)

Det som står først om usminket brennevin referer til tilsetning av sukkerkulør, som er tilatt i enkelte typer brennevin, og som kun skal sette farge, ingen smak. Det er dermed like greit av dette later til å være på vei ut.

Og når det gjelder calvados eller calva vil jeg bare nevne at jeg liker å si automobil.

Men ellers synes jeg dette hørtes fristende og spennende ut, så det spørs om ikke jeg må foreta noe calvados-smaking. Kanskje det blir fint nok vær til å sitte på verandaen noen dager til i høst. I samme nummer av vinbladet står det også en utrolig kul artikkel om Credo, en resturant i Trondheim vi burde besøke ofte. Sjekk ut hjemmesiden, og legg merke til de festelige beskrivelsene av hva de har og ikke har i resturanten og i kjelleren. Her kan du lese en anmeldelse av typen "Til nakkesteken faller valget på en rød burgunder, en Corton-Bressandes 1993 fra kvalitetsprodusenten Guyon, til 550 kroner, med andre ord en særdeles behagelig vin til en god pris."

Jørgen og jeg var nede og kikket på stedet i dag. Konseptet er at du velger dagens treretter til 450 eller dagens femretter til 550, helst med dagens vin til 260, så får du tre eller fem retter, med forskellig vin til hver rett. Menyen varierer fra dag til dag, og avhenger i stor grad av hva kjøkkensjefen fikk inn fra lokale jegere, fiskere og samlere dagen før. Hver kveld går kjøkkensjefen og kjellersjefen gjennom menyen sammen og velger ut vin til neste dag, så det er formodentlig harmoniske og bra avstemte saker.

Synes du 450 + 260 er litt i dyreste laget for en treretter med vin til? Jeg må si at jeg mener tja. Men for å sette ting i perspektiv: En fyr som jobbet på lageret noen uker en sommer fortalte meg sin lørdagsprosedyre. Hvor mye rusbrus og vodka han kjøpte, hvor mange taxiturer, hvor mange utesteder han gikk inn på og hvor mange øl han kjøpte ute. Han brukte ca 1000 kroner på dette hver eneste lørdag. Han var naturligvis ikke student, men snekker, men i dette perspektivet blir det for meg fullstendig akseptabelt å spise på Credo.

Det skal også finnes en variant med dagens middag for hundre en dag i uken, eller klippekort på ti for 7-800. Dette stod det imidlertid ingenting om på døra, og det var stengt da vi var der, så vi vet ikke. Hvis det faktisk er mulig å kjøpe ti middager for 700 er jo dette helt genialt. Det er jo bare et påslag på 55% i forhold til SiT, og maten er formodentlig flere størrelsesordener bedre. Lunsjmeny hos Bølgen og Moi er forresten også noe man burde sjekke ut. Kongemat til helt kurante priser i begrenset tidsrom tidlig på ettermiddagen.

-Tor Nordam