Most recent comments
2021 in Books -- a Miscellany
Are, 2 years, 2 months
Moldejazz 2018
Camilla, 4 years, 7 months
Romjulen 2018
Camilla, 5 years, 2 months
Liveblogg nyttårsaften 2017
Tor, 6 years, 2 months
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 7 years, 2 months
Bekjempelse av skadedyr II
Camilla, 1 month, 3 weeks
Kort hår
Tor, 3 years, 2 months
Ravelry
Camilla, 2 years, 9 months
Melody Gardot
Camilla, 4 years, 8 months
Den årlige påske-kommentaren
Tor, 4 years, 11 months
50 book challenge
Camilla, 2 months, 2 weeks
Controls
Register
Archive
+ 2004
+ 2005
+ 2006
+ 2007
+ 2008
+ 2009
+ 2010
+ 2011
+ 2012
+ 2013
+ 2014
+ 2015
+ 2016
+ 2017
+ 2018
+ 2019
+ 2020
+ 2021
+ 2022
+ 2023

Stein i Italia I

Nei, dagens spalte handler ikke om utagerende livsførsel i Italia, den handler rett og slett om ting bygget av av stein. I Italia, og sikkert egentlig i de fleste ikke-nordiske land, er det temmelig uvanlig å bygge hus av tre. Tretelt, som min far kaller det. (Bilde av huset vårt kan du se her.) Nei, det er tvert i mot vanlig å bygge i stein, om man bygger hus, kirke, tårn, eller bare en liten mosaikk. Dette så jeg mye av da jeg var i Italia, og jeg tok jammen en del bilder av slikt også, og i dag presenterer jeg noen av dem.

Det første er et bilde jeg tok på en byggeplass, av det som formodentlig er den lokale varianten av Leca-blokken. Som byggevare-freak kunne jeg godt tenke meg å løfte litt på en slik og kjenne på tyngden og overflaten og slikt, men jeg greide ikke å manne meg opp tilstrekkelig til å snakke med de italienske bygningsarbeiderene. Men jeg tok i allefall et bilde.


Neste bilde er av noe som ser ut til å være en ganske vanlig mursteinsvegg, men den er laget med tynne stein og tykke fuger, relativit sett. Egentlig har den omtrent like tykke stein som fuger, men i forhold til det som er vanlig i dag og slikt da vøttø. Veldig rustikk.


Her er mer vanlig murvegg, men denne har vært påvirket av noe. Antagelig en klatreplante. Så pass opp for klatreplantene, her ser du hva de kan gjøre med murveggen din på bare noen få hundre år.


Dette er egentlig et vindu, men i stedet for glass er det satt inn tynne steinplater, av noe marmor-greier. Skikkelig kult, men det spørs om det ikke tar seg bedre ut i en kirke enn i en slik lys, moderne leilighet som Camilla vil ha, så jeg får neppe slik med det første. Men veldig kult.


Dette bildet av en smakfull svastika-mosaikk er også tatt i en kirke.


Enda et kirkebilde. Selv i Italia er det mer steininventar i kirker enn andre steder. Poenget her er søylene, som er utrolig herlige. Legg merke til det fancy mønsteret man har fått ved å splitte steinblokker i fire tynne skiver, og legge dem med samme hjørne inn. Alle søylene var slik, og ingen var like, men alle var kjempekule. Sånn skal jeg ha i huset mitt, samme hvor lyst og moderne det blir. Kanskje jeg kan få det i en fløy av huset Camilla ikke kommer til å bruke så ofte. Kanskje i buegangen bort til røyesalongen.


Dette er bare et vanlig tårn, laget av stein. Nokså rett til Italiensk å være, men ikke særlig høyt. Tsk, tsk.


Også i gatene i Italia har man stein. Og asfalt. Men en hel del mer brostein enn man finner i norske småbyer med 125000 inbyggere. Dette bildet er et stykke gate i Ravenna, med et blad på.


Denne mosaikken, som naturligvis var i et kapell, viser døperen Johannes (til venstre) som døper Jesus. Jesus står halvveis ned i vannet, men det laget før man så det som noe poeng å etterstrebe naturtrohet. Mannen helt til høyre er personifiseringen av elven Jordan, symbolisert ved at det står Jordann over hodet hans. Dette med å skrive navn på saker og ting så jeg flere eksempler på, og det kunne jeg godt tenke meg å vite litt mer om, hvis noen av kunst- eller historiestudentene sitter på mer info.


Og det tror jeg var sånn ca alt for i dag. Takk og godnatt.

-Tor Nordam

Comments

Camilla,  27.09.05 00:54

Såvidt jeg forstår er det vanlig å skrive navn på folk dersom det ikke er tydelig hvem det er. Man kunne for eksempel ha forvekslet Jordan-elven med en hvilken som helst badenymfe. Og det kunne man ikke risikere. De aller fleste guder har tydelige kjennetegn som alle som laget eller så på kunst kunne gjenkjenne. Duen er en tydelig give-away med hensyn til Johannes og Jesus i dette bildet.

Anders K.,  28.09.05 09:20

Som du nevner, så man ikke noe poeng i å prøve å få ting til å se ekte ut. Det var fordi det viktige med religiøs kunst var hvem og hva som ble avbildet. Man kan si at de bare ville minne folk på situasjoner og fortellinger de allerede kjente til. Og litt fordi man ikke visste hvordan folk så ut, litt fordi alle med skjegg og kjortel har en tendens til å se like ut (spesielt hvis man ikke ser noe poeng i å prøve å få dem til å se ekte ut), opererte de derfor med attributter som spaserstokk, hekksaks, dip-skål, diverse frukter, fugler og dyr, ol. Gode troende som ikke hadde sløst vekk tiden på utukt og dank, var etter hvert i stand til å kjenne igjen et utall helgener og andre hellige ved å se hva slags remedier de gikk og dro på.

Dette ser man for øvrig igjen i hinduistisk kunst, bare at der er det mye mer komplisert: Deviene har som regel mellom åtte og seksten armer hver, og bærer derfor på uendelig flere dingser, ofte også indiske kulturartefakter som det er umulig å vite hva er. I tillegg har hver gud cirka tusen milliarder inkarnasjoner, avskygninger og split personalities, som igjen kompliserer bildet ytterligere.

Allikevel måtte de tidlige kristne iblant gi opp og skrive navnet på den de hadde avbildet. Dette ble betraktet som utrolig flaut, og kunstneren ble som regel landsforvist, altså jaget til nabobyen. I grove tilfeller, hvor det for eksempel stod "Jesus" ved siden av Jesus eller "Gud" ved siden av Gud, kunne han bli kastet til sjøs, brent eller spent mellom fire ville hester til landsbybarnas fornøyelse.

Are,  28.09.05 11:10

Kul artikkel og fine bilder. Venter i spenning på Stein i Italia II!
Category
Travel reports
Tags
Italia
Bologna
stein
kirker
Views
7409