Most recent comments
Moldejazz 2018
Camilla, 11 months, 1 week
Romjulen 2018
Camilla, 1 year, 6 months
Liveblogg nyttårsaften 2017
Tor, 2 years, 6 months
Jogging og blogging
Are, 3 years, 5 months
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 3 years, 5 months
Reading in dark times
Are, 3 years, 7 months
Moldejazz 2016
Camilla, 3 years, 11 months
Dørskilt
Karoline, 3 years, 11 months
Melody Gardot
Camilla, 11 months, 3 weeks
Den årlige påske-kommentaren
Tor, 1 year, 2 months
50 book challenge
Camilla, 6 months
Controls
Register

Differensiert arbeidsgiveravgift

Arbeidsgiveravgift er som navnet antyder en avgift arbeidsgivere betaler. Når du får lønn betaler samtidig arbeidsgiveren din et beløp tilsvarende en viss prosentsats av lønnen din i slik avgift. For ansatte under 62 år, og som ikke bor langt inni granskogen og som ikke jobber i jordbruk eller fiskeri er denne satsen 14,1%. Er arbeidstakeren over 62 er det 10,1 %. I motsetning til skatt trekkes ikke disse pengen fra lønnen din, men kommer i tillegg. Prosentsatsen er også uavhengig av hvor mye man tjener, opptil 970.000. Disse pengene går rett i lomma på folketrygdeordningen.

I Norge har man fra 1975 og inntil i fjor praktisert det man har kalt differensiert arbeidsgiveravgift. Kåre Willoch trakk frem dette som et eksempel på hvorfor vi burde bli med i EU, og siden da har jeg fundert på hva dette egentlig dreier seg om. Det viser seg å være så enkelt som at man har delt inn landet i fem soner, med forskjellig arbeidsgiveravgift, fra 14,1% for arbeidstakere under 62 år i sentrale strøk, og ned til 0% i skikkelig grisgrendte strøk. Soneinndelingen har egentlig ikke vært en soneinndeling slik jeg ser det, men heller slik at hver kommune havner i en kategori avhengig av folketall og denslags. F.eks. er Surnadal en sone 3-kommune, mens Molde er en sone 1-kommune. Den eneste sonen i klassisk forståelse av sone-begrepet er nord-Troms og Finnmark, som utgjør sone 5, med ingen avgift.

Formålet med denne differensieringen er naturligvis å stimulere til bosetting og bedriftsgreier i distriktene, ved at det er 14,1% billigrere å drive en bedrift i Finnmark enn i Molde. Så vidt jeg har forstått er dette en særnorsk greie, og ikke noe man har tradisjon for i det hele tatt ellers i Europa. Der er man mer tilhenger av enklere oversiktlige og like ordninger.

I 1994 ble denne ordningen diskutert som en del av medlemskapsavtaleforhandlingene mellom Norge og EU, og man kom formodentlig frem til at det var best å la oss holde på. Imidlertid gikk det som vi vet, og da ble antagelig EU litt bitre, og bestemte seg for å hevne seg. I 1995 krevde derfor ESA at vi måtte endre ordningen. Dette ble det naturligvis rabalder av, og saken ble avgjort først fire år senere, ved at EFTA-domstolen slo fast at differensiert arbeidsgiveravgift er en ulovlig form for statstøtte etter EØS-avtalen, og påla oss å endre 5% av ordningen. Jeg synes det høres ut som et tøysete krav, men det er så sin sak.

Det finansdepartemente mente måtte til for å endre ordningen tilstrekkelig, og som de fikk godkjent fra ESA, EFTA eller whatever, er at man etter en overgangsperiode på tre år skal oppjustere arbeidsgiveravgiften til høyeste nivå i hele landet unntatt nord-Troms og Finnmark. Her skal den forstatt være 0%. Likeledes skal det fortsatt gjelde spesielle regler for fiskeri, jordbruk og noen tilknyttede bransjer.

I denne overgangsperioden, som av en eller annen merkelig grunn ikke begynte før 5 år etter domsavsigelsen, altså i 2004, skal mindre bedrifter bli forskånet fra store sjokk ved at man ikke må opp til den nye satsen før man har "spart" 270.000 på å følge de gamle satsene fremfor å betale 14.1%. Hvor mye man kan utbetale i lønn før man må over på den nye satsen varierer altså etter hvor man holder til i landet, men jeg tror man generelt kan si at bedrifter med ti eller ferre ansatte vil være forholdsvis uberørte. Fra og med 2007 skal imidlertid alle som ikke holder til i sone 5 betale 14,1%, eller hva satsen er da.

Grunnen til at Kåre Willoch mente dette var et argument for at vi burde bli med i EU er at dette er en sak som har betydnin kun for Norge, og dermed burde det være en smal sak å få aksept for denne ordningen, selv om vi bare har 2 av hundrevis av stemmer, eller hvordan det nå blir, enkelt og greit fordi ingen andre har noe å tjene på å protestere.

Grunnen til at jeg kom på å skrive om dette er at jeg leste i Dagens Næringsliv i dag at dette er en av ti reformer Arbeiderpartiet lover å forsøke å reversere om de kommer i regjering. Det er forøvrig ikke særlig kontroversielt, for det vil gjerne Høyre også.

-Tor Nordam

Videre lesing/kilder:
Hvordan beregner jeg arbeidsgiveravgiften?
Historiske frakta fra Finansdepartementet
Forslag til nye regler fra Finansdepartementet
Soneinndeling for 2004
Fyldig dokument fra Regional- og Kommunaldepartementet

Comments

Kristian,  24.08.05 10:19

Det er et veldig typisk trekk for EU, til forskjell fra Skandinavia at man skal møtes på halvveis. Ettersom man er mot differensiert arbeidsgiveravgift i EU (kanskje) så møtes man på midten. (altså 5% må endres)

Årsaken til at jeg påstår dette var at jeg leste en artikkel i Aftenposten om forhandlingene om laks en gang. Da viste det seg at Norge hadde behandlet EU helt feil. EU var ikke interessert å vite at Norge hadde et prinsipielt poeng med at de burde selge laksen sin til EU. EU var kun ute etter å finne et kompromiss, og forsto ikke Norges voldsomme reaksjon på problemet.

Dette hang ifølge den artikkelen sammen med at EU er overveldende katolsk og slik resonnering er vanlig der nede. I etikken lærte jeg at typisk for katolsk etikk er når man skal finne ut om noe er rett og galt går man ikke fra overordnede prinsipper og anvender dem på saken, men istedet bruker tidligere kasus (som at drap er åpenbart feil) og sammenligner om saken ligner tilstrekkelig. I Norge derimot som er proppet fullt av Lutherske verdier er riktige prinsipper viktige. Hvorfor? I Luthersk kristendom er et syndig menneske et dårlig menneske. I katholsk kristendom er et skamløst menneske et dårlig menneske. Dette henger sikkert sammen med at der L.k. er individbaserert er K.k. institusjonsbasert.

Dette ble litt langt, og sikkert også mye feil. Camilla vet sikkert alt dette mye bedre og riktige. Uansett EU og Norge er ikke den samme tingen. Vi ligner nok mer på USA. (he he)
Category
Miscellaneous
Tags
valg
politikk
EU
arbeidsgiveravgift
Views
3179