For noen dager siden hadde jeg en diskusjon med Are på e-post, som endte med at han etterlyste forklaring på realistbegreper. Jeg siterer:

Det jeg egentlig spør etter nå er en slags ekspressintroduksjon i en del av lingoen som brukes i det samfunn av realister du er i ferd med å bli en del av gjennom sosio-kulturell læring.

Hahahaha! :D

akademiker-Are

Så da kjører jeg like godt på, og forklarer noen uttrykk som har vært brukt her i det siste.

Riemanns krumningstensor
Dette later til å være Christians favorittensor. Den er også kjent som Riemann-Christoffel krumningstensoren, eller bare Riemanntensoren. Det som er funky med den er at den er den enste tensoren som kan konstrueres fra metrikktensoren og dens første og andre deriverte. Det ser slik ut(klikk på bildet for større versjon du kan lagre og ha som windowsbakgrunn(jeg anbefaler stablet)):


Akkurat hva man kan bruke denne til er jeg litt usikker på. Jeg tror det har noe med Minkowski-metrikken å gjøre. Jeg kan sikkert komme tilbake til dette om et år eller to. Eller kanskje Kristian kan fortelle mer om den.

Faststoff-fyr
Dette utrykket lovte Kristian også å forklare, men jeg hadde allerede lovt Are det samme, så jeg lar meg ikke stoppe. En faststoff-fyr er naturligvis en fyr som driver med faststoff-fysikk, som er en pinglete gren av fysikken, som dreier seg om å bruke kvantemekanikk og andre tilnærmelser for å beskrive egenskapene til faste stoffer. Dette er ganske anvendte greier, og er således noe industrien har nytte av, og noe ekte fysikere helst ikke vil tenke på. Det er mulig Torgar er uenig i deler av dette, men sannhenten er at faststoff-fysikk er omtrent like avansert som kjemi.

Kvantemekanikk
Fascinerende sak innen fysikken for bittesmå ting. Dette er ekte mannfolkfysikk (bortsett fra når man bruker den til å regne ut egenskapene for aluminium eller noe annet kjipt), som ikke er redd for å si ting som at "det finnes en uskarphet i naturen, som gjør at vi enkelt og greit aldri kan vite en partikkels posisjon og dens fart nøyakig og samtidig". Derfor lefler man ikke med taperaktige likninger som gir posisjon som funksjon av tid og andre lettvinte ting. Man bruker i stedet bølgefunksjoner som sier noe om sannsynligheten for at en ting befinner seg på et gitt sted. Skikkelig behagelige greier. Jeg smiler for meg selv når jeg jobber med dette, spesielt med Diracs bra-ket notasjon.

Mangfoldiheter
Barskt mattefag som jeg meldte meg opp i fordi Kristian sa jeg burde, og som jeg glemte å melde meg av fordi jeg er inkompetent. Eneste vei ut med æren i behold er å lese i smug, stikke på eksamen, og gjøre det bra. En mangfoldighet er en overflate med et eller annet antall dimensjoner. Jeg tror faget dreier seg om funksjoner på overflaten av slike. Eksempel på eksamensoppgave:

Skriv formelen for det genraliserte volumet av en 5-torus. Tegn figur.

Torus
En 1-torus er en ring i planet. En 2-torus er en smultring i rommet. Hva en 3-torus er er jeg litt usikker på, men den eksisterer i allefall i 4 dimensjoner. Ogsåvidere.

Integral
Å integrere er omtrent det motsatte av å derivere, som de fleste sikkert husker var noe greier på videregående. Fysikklæreren min i 3FY, faren til Silje, sa at derivasjon er et håndtverk, integrasjon er en kunst. Integrasjon kan være ganske tricky saker, og det er ikke alltid mulig å løse integraler. Da finnes det noe juks som heter numeriske metoder, som innebærer at man bruker en datamaskin til å løse problemet tilnærmet. Med litt tid kan man naturligvis få så nøyaktige løsninger man bare måtte ønske på dette viset, men det er allikevel juks. I hodet mitt er dette noe faststoff-fyrer driver med. Og kjemikere, men det er fordi de ikke kan å integrere.


Teoretiker
En svært barsk fysiker, som driver med hardcore kvantemekanikk, og ikke anvender det på noe som kan se fornuftig ut. Partikler med levetid på 10^-23 sekunder som kanskje eksisterer derimot, det er teoretikeren forberedt på å bruke årevis og en container med penger på å forske på. En teoretiker er en fysiker som er så mandig at han nesten er en matematiker, og omtrent like praktisk anlagt som en matematiker. Kristian er dømt til å bli en god teoretiker. En gang sa han til meg "den gir-tingen bak på sykkelen min er knekt, jeg tror kanskje jeg må kjøpe ny sykkel". Jeg byttet giret på et kvarter, så jeg blir antagelig kjemiker. Problemet med å være teoretiker er at den kalde krigen og våpenkappløpet er over, så nå er det ingen som er interresert i å betale for teoretiske doktrograder lengre.


Savner du forklaring på et utrykk? Er det noe dine realistvenner snakker om hele tiden, som du ikke skjønner noenting av? Synes du jeg brukte flere nye uttrykk enn jeg forklarte? Nøl ikke med å sende meg en mail, så dedikerer jeg lett en hel spalte.

-Tor Nordam