Jogging er bra saker. Jogging gir deg bra kondis. Jogging gir deg overskudd. Jogging forbrenner over dobbelt så mange kalorier som sex. Jogging gir deg fine naturopplevelser. Jogging er sosialt. Jogging er spennende.

Eller ikke. Uansett har jeg tenkt meg ut for å jogge i dag, og jeg akter å få en fin naturopplevelse. Jeg bor nemlig på fjellet, og kun ett* minutt fra huset mitt finnes en løype gjennom skogen, med slik mykt behagelig underlag som ikke ødelegger knærne, i allefall ikke like effektivt som asfalt. Dessuten regner det, så det blir mandig og friskt på samme tid. Og det blir skikkelig lite sosialt. Det er tre fluer i ett smekk, hvis man ikke liker å være sosial.

Jeg har tidligere prøvd å være sosial under jogging, men det funker ikke så veldig bra. Det forutsetter at man jogger sammen med noen som har noenlunde samme kondis og vilje til å tåle smerte. Jeg hadde for eksempel mindre treningsmessig utbytte av de turene der min partner forlangte røykepauser.

Digresjon:
På jobben i dag satte jeg en diger materialpakke foran bilen til Rihards, for at han skulle måtte begynne å klure med truck og greier for å få frem bilen sin når han skulle hjem. Jeg har gjort det før, og det er fremdeles like morsomt. Hohoho.

Akk, jeg husker i gamle dager (tidlig på videregående) da jeg jogget annenhver dag i sommerhalvåret, uansett vær. Det var tider det. Alt var mye bedre før. Hvis vi satt oppe en natt og fikk lyst på godteri, ja da gikk vi på Shell og kjøpte godteri. Det tok i overkant av en og en halv time, men det var greit. Alle var inneforstått med at det var prisen vi betalte for godteri midt på natten.

Skulle vi på intrenett med dugelig hastighet måtte vi gå like langt, for å bruke internett på kontoret til pappen til Tore. Der var det nemlig fastlinje og gode greier. Også dette foregikk stort sett om natten. Og når vi hadde lastet ned ting, og skulle ha det med hjem, ja, da var det å finne frem en stabel med disketter, og begynne å multi-disk-spanne med winzip. Man måtte alltid belage seg på å gå to-tre turer, fordi det var sjelden alle diskettene fungerte, men det var greit. Alle var inneforstått med at det var prisen vi betalte for å kunne bruke fastlinje.

Men se på ungdommen nå til dags. Fysj for slasker. Er de under 18 forlanger de å bli kjørt overalt, selv om det bare er en liten time å gå, og er de over 18 kjører de selv. Det går utforbakke med samfunnet. Utforbakke, hører du!

-Tor Nordam

* Jeg mener det tar ett minutt å løpe opp dit, Jørgen sier tre, Anders sier fire. Vi skulle avklare dette i fjor sommer, men glemte det. Kanskje det blir gjort i år? Taperen må spandere utepils på de to andre. For ordens skyld er det jeg som skal løpe, mens Jørgen og Anders skal ta tiden, formodentlig ved bruk av mobiltelefoner og greier. Hvis ikke Tore stiller opp for å være følgebil. Det hadde nok egentlig vært det mest spennende.