Jogging og blogging. Disse to aktivitetene, som man kanskje først tenker ikke har så mye til felles, er begge ting som jeg a) drev med flere ganger i uken tidligere, og b) har som nyttårsforsett å gjøre minst ukentlig fremover. Jeg glemte riktignok å nevne at jeg tenker gjennomsnittlig ukentlig, (Men det er vel ikke så farlig. Det er ikke akkurat som om det har fått konsekvenser, utover litt latter på nyttårsaften, når jeg stadig nedjusterer ambisjonene mine på uoppfylte nyttårsforsetter fra tidligere år.) i allefall for joggingen sin del. Det ligger jo i sakens natur, i allefall for min del, at man jogger mer om sommeren og mindre om vinteren. Blogging, derimot, kan man kose seg med hele året.

En av grunnen til at det har gått noe nedover med bloggingen i det siste er at jeg har jobbet en del. Faktisk har jeg hatt 130% stilling på grunn av et deltidsvikariat som foreleser på NTNU. I fjor vår foreleste jeg, som tidligere nevnt, numerisk fysikk, mens i høst foreleste jeg ikkelineær dynamikk. Begge deler krevde ganske mye forberedelse til hver forelesning, så det ble en del kveldsarbeid, men jeg vil også si at jeg har fått ganske mye igjen for arbeidet (utover den økonomiske kompensasjonen). Numerisk fysikk er jo jobben min, på sett og vis, og det å måtte skaffe seg en mer solid oversikt over utvalgte temaer i numerikken har gjort underverker for arrogansen min. Spesielt føler jeg meg på mye tryggere grunn når det kommer til numerisk integrasjon av differensialligninger. Før var jeg egentlig en Forward-Euler-person, men nå er det Dormand-Prince for alle penga (for ikke-stive problemer, selvsagt). Egentlig hadde det passet meg ypperlig å forelese numerisk fysikk en gang til, det føles alltid litt ufullstendig å bare forelese et fag en gang synes jeg, men grunnen til at jeg ble spurt i fjor var at min tidligere veileder skulle på forskningsopphold i utlandet, og nå er han altså tilbake.

Ikke-lineær dynamikk er et meget festlig fag. Noen har dog påpekt at navnet egentlig er litt tullete. Ettersom praktisk talt alt i hele verden er ikkelineært er det litt som å lage et fag i zoologi som handler om alt unntatt elefanter. Eller noe slikt. Ettersom det meste i verden er ikkelineært skulle man kanskje tro at dette ville være et voldsomt stort og omfattende fag, men egentlig er det veldig greit. Det handler om en del teknikker man kan bruke, for å klassifisere oppførselen til systemer man ikke kan løse eksakt. Eksempel:

Etter at Newton kom opp med gravitasjonsloven rundt år 1700 var kjapt gjort å studere et to-legeme-system, for eksempel Solen og Jorden, og beregne hvordan de to ville bevege seg i sine baner for all fremtid. Man antok derfor at det ville være grei skuring å utvide dette til et tre-legeme-system, som for eksempel Solen, Jorden og Månen. Men den gang ei. Jeg skriver fra hukommelsen nå, men jeg mener det tok over 150 år før en eller annen fransk matematiker viste at det faktisk ikke er mulig. Underveis hadde folk begynt å lure på litt større spørsmål om solsystemet. Kan vi for eksempel vite at solsystemet vil være stabilt for all fremtid, eller kan en planet plutselig bli kastet ut av sin bane og forsvinne eller kollidere med en av de andre planetene? Poenget med studiet av dynamiske systemer er at i en del tilfeller kan man avgjøre om et system er stabilt, uten at man trenger å kunne løse systemet. Så man kan for eksempel si at solsystemet vil forbli stabilt, uten at det betyr at man kan forutsi posisjonene til planetene for all fremtid.

Kurset har de siste årene benyttet seg av læreboken Nonlinear dynamics and chaos, av Stephen Strogatz, og jeg snakket med to stykker som har forelest faget tidligere, som begge anbefalte å holde seg tett opp til boken. En konsekvens av dette er at denne boken nå er den eneste læreboken jeg noen gang har lest fra perm til perm (regneoppgaver ikke inkludert). Et litt morsomt sammentreff er at jeg faktisk hadde kjøpt boken og begynt å lese i den, rett før jeg ble spurt om jeg kunne tenke meg å forelese faget, etter at en kollega anbefalte den. Han sa faktisk at en kollega av ham igjen hadde lest hele på en helg, og vel er det en meget godt skrevet og engasjerende bok, men i såfall er han hakket skarpere enn meg.

Det siste året har jeg vært ansatt som førsteamanuensis på NTNU, og som førsteamanuensis har man forskningstid. Den forskningstiden tar jeg ut nå, så selv om jeg ikke skal forelese i vår er jeg fortsatt ansatt på NTNU frem til sommeren. Jeg har store ambisjoner om artikler om skal skrives, og bøker som skal leses, og jeg har et eget kontor å boltre meg på og en avtale meg sjefen min om tid til å være på NTNU, så jeg vil si jeg står foran et meget lovende semester.