I år har jeg for første gang vært ganske tungt involvert i det årlige ritualet som, i allefall der jeg jobber, kalles høstjakta. Jeg jobber jo i det som kalles Instituttsektoren, og felles for de fleste instituttene i denne sektoren er at de driver i mer eller mindre grad med oppdragsforskning, og dermed er avhengige av å skaffe seg oppdrag. Og en ganske vanlig måte å skaffe seg et forskningsprosjekt er å søke Forskningsrådet, som i fjor delte ut 7.2 milliarder til ulike forskningsformål. Tradisjonelt er det tre årlige søknadsrunder til forskningsrådet, og den mest omfattende av disse har frist tidlig i september. Og det er altså denne som utgjør «høstjakta».

I andre nyheter kan jeg nevne at jeg nå har forelest kvantemekanikk i fire uker, og jeg må si det er morsomt å forelese igjen. Sist var våren 2011, da jeg foreleste Brukerkurs i fysikk for tredje og siste gang. Det er på mange måter en mer takknemlig oppgave å forelese et kurs på lavere nivå, brukerkurset er essensielt fysikk fra videregående for de som ikke skal bli fysikere, og det er dermed lettere å finne gode eksempler med kobling til virkeligheten og slikt. De fleste har en ganske grei intuitiv forståelse av en ball som spretter eller en lyspære og slike ting, mens de fleste er litt mer uklare når det kommer til energinivåer, egenfunksjoner og fermigasser og denslags. På den annen side, kvantemekanikk er jo et litt barskere fysikkfag, og studentene virker hyggelige og motiverte, så det er på ingen måte en utrivelig jobb.

En konsekvens av at jeg nå vikarierer som foreleser er at jeg har fått et eget kontor på Realfagbygget, hvor jeg stort sett tilbringer hver mandag med å forberede forelesninger. Det er egentlig ganske trivelig å være tilbake på Gløshaugen med en viss regelmessighet, så jeg må si dette ligger an til å bli et bra, om enn noe arbeidssomt, semester.