Jeg og noen kollegaer snakket litt om mulighetene som ligger i AUVer, her en dag, og dette er spennende greier. En
AUV er en «Autonomous Underwater Vehicle», altså et fartøy som kjører under vann, og som i en eller annen forstand er autonom. Det kan være så enkelt som at den dykker ned, gjør målinger, og kommer opp igjen, eller det kan være avanserte greier med kunstig intelligens og whatnot som utfører avanserte måleprogrammer og tar videre avgjørelser basert på det den måler.
Uansett, i god fysiker-stil tenkte jeg «hvor vanskelig kan det egentlig være?», og bestemte meg for at her burde jeg prøve å utrette noe. Man får jo kjøpt mye rart av sensorer på eBay for en liten neve dollar, og etter at jeg kjøpte en
pyboard føler jeg virkelig at verden ligger for mine føtter ettersom man slipper å forholde seg til C og headerfiler og faenskap for å leke med elektronikk.
For å begynne med noe som er bittelitt enklere enn en undervannsfarkost med kunstig intelligens tenkte jeg at jeg skulle lage meg en
CTD, som er en dings som måler konduktivitet (og dermed saltholdighet), temperatur og dyp. Ved hjelp av en CTD som man senker ned i vannet med et tau eller noe kan man måle
temperaturprofiler, og dermed kan man for eksempel dokumentere det man observerer når man hopper i havet, nemlig at temperaturen ofte er lavere like under overflaten.
I tillegg til pyboarden har jeg gått til innkjøp av en trykkmåler (går til 14 bar, som betyr at den kan måle dypet ned til 140 meter), og et temperaturmåler. Konduktiviteten er det strengt tatt ikke så farlig med, men den kan man uansett måle bare ved å sette to ledninger i vannet, så det burde være grei skuring. Utfordringen ser jeg for meg blir å lage en vanntett innpakning med et visst minimum av elganse, pluss at det naturligvis må scriptes litt og funderes litt på hvordan man best presenterer data. Rapport følger.