Her om dagen ble jeg utsatt for kriminalitet. I god tro parkerte jeg sykkelen utenfor kontoret, der jeg alltid pleier å sette den, i likhet med sikkert 60 andre syklende kollegaer. Det var en søndag, og jeg var på kontoret omtrent fra elleve til fire, og da jeg kom ut igjen var jaggu setet borte, med setepinne, skjerm og baklykt. Meget irriterende. Tidligere i vinter ble jeg forsåvidt også utsatt for kriminalitet, men den gangen var det bare fremlykten min som ble borte. Jeg hadde en slik man fester med en gummihempe, og den kostet ikke mer enn 149 kroner, så det gikk forsåvidt greit, men jeg tenkte mens jeg syklet hjem at om jeg ble påkjørt av en buss fordi jeg ikke hadde lys foran hadde jeg blitt mektig irritert.

Uansett, denne gangen var det setet, etc., og det er omtrent ti ganger så irriterende som å få stjålet en lykt. Både fordi sete, setepinne, skjerm og baklykt koster omtrent ti ganger så mye som fremlykten som forsvant, og fordi det er minst ti ganger så irriterende å sykle hjem uten sete som å sykle hjem uten lykt. «Det kan da umulig være så ille», tenkte jeg, men allerede før jeg var ute av sentrum innså jeg at jo, det kan det.

Utover å være irriterende er det forøvrig også litt interessant å bli utsatt for litt lettvint, ufarlig kriminalitet. Jeg synes i allefall det er interessant å reflektere litt over hvordan jeg selv reagerer. Selv om vi snakker om bortimot den mest harmløse kriminalitet man kan bli utsatt for, tar jeg meg selv i å lure på hva slags undermennesker det er som stjeler sykkelseter, og jeg begynner å tenke på væpnet politi og strengere straffer. I det hele tatt føler jeg meg straks litt mer høyreorientert. Det jeg ønsker meg er imidlertid et hyggelig samfunn der folk føler seg trygge, der politiet er hyggelige å snakke med, og der jeg kan la setet mitt stå på sykkelen uten at det blir stjålet, og jeg er usikker på om væpnede vakter rundt sykkelparkeringen er den beste måten å oppnå dette på. Jeg mistenker at det beste jeg kan gjøre for å bidra til et hyggeligere samfunn er å trekke på skuldrene, kjøpe nytt sete og ikke begynne å stemme til høyre.