Høstens bading har nå nådd sitt høydepunkt. Tilvenningen har nå kuliminert i den ultimate mann- (eller kvinn-) domsprøven. I dag gikk nemlig Jørgen og jeg opp til Øverlandsvannet, økset et hull i isen og hoppet uti. Og Jørgen gjorde attpå til dette uten noen form for tilvenning, sist han badet utendørs var nemlig på samme sted i juli i år. Credz.

Egentlig gikk det ikke fullt så smidig som dette. Øverlandsvannet er nedtappet for tiden, så det står skilt om at isen kan være utrygg. Vi begynte derfor forsiktig inne med land, og testet isen med øksa. Vi fant raskt ut at den var omlag 10 cm tykk, med vann under, så vi bestemte oss for et sted og hakket igjennom. Det viste seg at nedtappingen hadde ført til at isen hadde knekt, og at ny is hadde dannet seg oppå, så vi hadde å gjøre med 10 cm is, 30 cm vann og nye 10 cm is. Om noen av våre lesere ikke har prøvd å hakke seg gjennom to lag med is med øks kan jeg fortelle at det er spektakulært irriterende, fordi det spruter is-sørpe i alle retninger når man går løs på det andre laget.

Etterhvert fikk vi imidlertid laget to hull som var store nok til bading. På dette tidspunktet ventet vi fortsatt på at Mr. Tangen og Mr. Hattrem skulle dukke opp for å fotografere og eventuelt trå til med livredning, så da vi sjekket dybden og oppdaget at det var en knapp meter ned til bunnen vurderte vi det dithen at vi burde bruke tiden til å lage et nytt hull lenger ut. Ny testing av is fulgte, og vi fant et sted der isen fortsatt var omlag 10 cm tykk, men der det bare var enkelt lag. Vi lagde kjapt et nytt hull, og koste oss deretter med en kopp gløgg mens vi ventet.

Etterhvert dukket fotografene og livredderne opp, og jeg tok første tur. Det var vindstille og rundt 8 friske i luften, så det var egentlig ikke så ille kaldt. Vannet var kaldt, naturligvis, men ikke så ille som jeg kanskje hadde sett for meg. Spesielt ikke da jeg i september, med sjøtemperatur rundt 12 grader, noe jeg på det tidspunktet synes var i kaldeste laget, spurte en erfaren vinterbader om hvordan det er når det er på det kaldeste, og han svarte «Alt under 5 grader er bare smerte.». Nå kan jeg selv kalle meg en erfaren vinterbader, og jeg kan fortelle at å bade i vann som er så kaldt at det fryser på mens man venter på å hoppe uti er faktisk overraskende ok.

Når man kommer opp igjen er det egentlig ganske greit. Straks man får ristet av seg det meste av vannet kjennes det ikke spesielt kaldt, så det er ikke noe problem å vente litt og ta en tur til. Jeg pleier alltid å ta tre-fire dukkerter for maks herding, skjønt denne gangen nøyde jeg meg med to. Jeg valgte dessuten å ikke dyppe hodet under, siden jeg ikke hadde varm dusj i nærheten og det fristet egentlig ikke å gå hjem med vått hår.

Så. Julebading på Øverlandsvannet foreslås herved etablert som en årlig tradisjon. Jeg forventer flere deltagere neste år. Rapport følger.