Jeg satt på et møte med folk på NTNU i dag, da nyheten om at Moser & Moser hadde fått Nobelprisen tikket inn. Det ble straks entusiastisk stemning, siden dette er den første ekte Nobelprisen til Trondheim. Lars Onsager og Ivar Giæver hadde begge gått på NTH, men utvandret begge til USA lenge før de fikk Nobelprisen. Moserne, derimot, har jobbet på NTNU i en årrekke og bygget opp et sterkt forskningsmiljø og gode greier, så dette er utvilsomt en pris for arbeid utført ved NTNU.

Diskusjonen gikk deretter over til å dreie seg om hvorvidt dette vil ha en innvirkning på NTNUs posisjon på ulike rankinger. Vi får kanskje svaret på det neste år, men jeg sjekket et par av de vanligste rankingene. Shanghai Ranking of Word Universities, som i følge denne artikkelen i The Telegraph er en ranking designet for å undersøke om kinesiske universiteter hevder seg i verdenseliten i naturvitenskap, lar antall Nobelpriser og Fieldsmedaljer utgjøre 20% av den totale poengsummen. Times Higher Education har ingen kriterier som går direkte på Nobelpriser, men 19.5% av poengsummen er basert på en spørreundersøkelse som går på folks inntrykk av forskningskvaliteten ved institusjonen, og det er jo slikt som kan bli påvirket av priser og oppmerksomhet.

Uansett, alle var enige om at det var en god nyhet, og det ble bestemt at man burde gå en tur på pub for å feire. Det ble til slutt ikke så mange av oss, men Camilla, Silje og jeg, og en av mine tidligere kollegaer fra fysikk, tok i allefall en tur på Naboen. Det gjorde også de som faktisk hadde noe å feire, det vil si May-Britt Moser og hennes armé av stipendiater og post.doc.er. Moser ble ikke der så lenge, men vi sa «Gratulerer» i det hun gikk forbi bordet vårt, og hun takket, så vi har snakket med en Nobelprisvinner i dag. Jeg tipper det blir en stund til neste gang.