Som jeg har pleid å gjøre, sånn omtrent annethvert år, tenkte jeg å fleske til med en liten oppsummering av årets påske. Jeg har som vanlig tilbrakt hele uken i Molde, og med såpass sen påske tok jeg sjansen på å legge igjen skiene i Trondheim. Det viste seg å være en god avgjørelse, da selv ikke den ivrigste skiløper kan påstå at det har vært skiføre i Molde denne påsken. Jeg så i allefall ikke mer enn 10 meter sammenhengende snø noe sted i Moldemarka.
Utsikt fra den derre haugen bak Skihytta
(Tågheia, heter den visstnok)
Fotturføret var imidlertid helt kurant, og spesielt søndag og mandag var det strålende forhold, så litt fjelltur ble det, skjønt uten bål og pølsegrilling og andre ting som hører påsken til. Det eneste jeg kan påberope meg er i grunnen en halv Kvikklunsj. I ettertid angrer jeg egentlig på at jeg ikke tok med spade og litt ved og satte meg i en av de gjenværende snøflekkene, men det får jeg heller ha til gode. Det kommer sikkert flere år med dårlig skiføre i påsken.
På vei til Trondheim igjen bestemte Camilla og jeg oss nokså spontant for å ta Hurtigruten i stedet for bussen. Vi har tatt Hurtigruten sørover fra Trondheim, men aldri nordover, og været var jo fantastisk så det virket som en bra dag å reise med båt. Det tar jo noe lengre tid, 12 timer mot 5 timer med bussen, men ettersom den reiser om natten kaster man ikke bort all tiden, pluss at man kan sitte behagelig og lese eller jobbe eller noe, og ikke minst nyte utsikten.
Turen var egentlig veldig fin, og jeg må si jeg skjønner hvorfor fasjonable mennesker i gamle dager reiste med båt og ikke buss. Å nippe til et glass vin mens man leser en bok er rett og slett en mye mer sivilisert måte å reise på. Jeg tror jeg skal føre opp det å ta båten til New York på listen over ting jeg kunne tenke meg å gjøre. For å sitere
The Man in Seat 61:
From personal experience, I now realise that staggering round a transatlantic liner in a dinner jacket with a martini is the normal, rational, reasonable way to cross the Atlantic. Heading for an airport and strapping yourself to a flimsy aluminium tube is an unfortunate and eccentric aberration.
Comments