Camilla bestemte seg for å ta en uke i London for å henge på British Library og lese bøker man ikke får tak i så mange andre steder, så jeg slengte meg med for helgen. Som jeg har gjort til min vane når jeg besøker andre byer, prøvde jeg å sjekke ut steder med god kaffé. Jeg gjorde litt lettvint research, og kom over hjemmesiden til Taylor St Baristas. De har ikke mindre enn 9 fillialer spredt rundomkring i London, og på søndag prøvde vi å finne to av dem. Om det er et generelt trekk for disse kaféene, eller om det var området vi var i (Cheapside
1), der alt så ut til å være stengt på søndag, vet jeg ikke, men vi kom i allefall til lukkede dører.
Jeg prøvde på nytt i går, i en annen del av byen (Mayfair), og fant en åpen fillial. Den ga et godt førsteinntrykk, og jeg stilte meg i kø og begynte å glede meg til god kaffe. Mens jeg ventet kikket jeg meg rundt, og jeg rakk akkurat å begynne å stusse på den åpenbare mangelen på seriøst bryggeutstyr før det ble min tur. Jeg ba om en «drip coffee», og forventet en liten forelesning om de ulike kaffesortene, men i stedet fikk jeg en pappkopp med ferdig kaffe i hånden. Det var muligens den beste ferdigbryggede kaffen jeg har smakt, men likevel ikke helt det jeg hadde ventet. Bitter og innesluttet gikk jeg for å muntre meg opp med en spasertur i Hyde Park.
På vei fra Mayfair til Hyde Park gikk jeg gjennom Grosvenor Square, og tenkte naturligvis på
The Importance of Being Ernest:
Fortunately in England, at any rate, education produces no effect whatsoever. If it did, it would prove a serious danger to the upper classes, and probably lead to acts of violence in Grosvenor Square.
Jeg blir alltid litt glad over å se steder jeg har lest om (skjønt i dette tilfellet har jeg bare sett filmen), og jeg tror en av grunnene til at jeg liker London så godt er at den er full av steder man har lest om.
Etter en liten halvtime på en benk i solen begynte jeg å bli klar for lunsj og dessuten skikkelig kaffe, så jeg hoppet på undergrunnen til Chancery Lane, for et besøk hos Prufrock Coffee. Der ble jeg ikke skuffet, og fikk en utmerket kopp kaffe, tilberedt mens jeg ventet, og dessuten et overraskende godt smørbrød med ost og chutney på skikkelig rugbrød. Jeg anbefaler et besøk om man er i høgget.
1Cheapside, nærmere bestemt Gracechurch Street, er som vi husker adressen til Lizzys onkel og tante i Pride and Prejudice. Det er åpenbart at standards have fallen. Jeg ville i allefall ikke skammet meg over å bo der.
Comments