Most recent comments
Jogging og blogging
Are, 9 måneder, 1 uke
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 9 måneder, 1 uke
Reading in dark times
Are, 11 måneder, 1 uke
Moldejazz 2016
Camilla, 1 år, 2 måneder
Dørskilt
Karoline, 1 år, 3 måneder
Halifax
Tor, 1 år, 4 måneder
Sony Smartwatch 3 review
Tor, 1 år, 4 måneder
Numerikk, takk
Tor, 1 år, 4 måneder
Topp tur
Camilla, 1 år, 6 måneder
Tolkien reading day
Tor, 1 år, 6 måneder
50 book challenge
Camilla, 9 måneder, 2 uker
Ten years ago
Oppdageren Tor
Tor
Controls
Register

Valg 2013: Miljøpartiet De Grønne

I denne sterkt forsinkede artikkelserien planlegger jeg å gå gjennom alle programmene til partier som står i fare for å få noen inn på Stortinget. Sist jeg gjorde dette begynte jeg til høyre, med Fremskrittspartiet og Demokratene. I år dropper jeg Demokratene til fordel for Miljøpartiet De Grønne, og det er nettopp der jeg har tenkt å begynne i dag.

Miljøpartiet De Grønne, heretter kalt MDG, har hatt en ganske imponerende oppsving de siste årene, og står i følge flere meningsmålinger i det siste på kanten av sperregrensen. I motsetning til SV, Senterpartiet, Venstre og KrF synes de dette er en positiv ting, siden de er i ferd med å krysse sperregrensen på vei oppover, mens de andre er på vei nedover. Skulle MDG få over 4% av stemmene kan de få inn ca 10 personer på Stortinget, og det ville jo egentlig være en ganske ny og spennende ting i norsk politikk. Til tross for at jeg meldte meg inn i SV tidligere i år har jeg faktisk vurdert å stemme MDG i år, men det er flere ting som gjør at jeg tenker meg om, og en av dem er at jeg ikke vet nok om resten av politikken deres. Derfor, til partiprogrammet!

Miljøpartiet De Grønnes arbeidsprogram 2013 er et dokument på 71 sider, og gir et greit førsteinntrykk. Pent oppsett, ikke noe dill, kanskje litt lange linjer, og som vanlig foretrekker jeg blokkjustert tekst. De åpner dessuten med følgende tekst, midtstilt på en egen side:
Miljøpartiet De Grønnes mål er et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Økonomien skal underordnes sunne økologiske prinsipper og fremme fred og rettferdighet både lokalt og globalt. Livskraftige lokalsamfunn, i hovedsak basert på lokale ressurser er en forutsetning for å nå målet.

Det høres jo attraktivt ut, men hvordan planlegger de å realisere denne drømmen? Jeg leser videre.

(Forøvrig, en liten digresjon. Pdfen av arbeidsprogrammet til MDG inneholder ikke en eneste å, men derimot en hel masse a, etterfulgt av ̊, det vil si et spesielt tegn som sier «putt en ring over forrige bokstav». Dette tegnet er som standard ikke spesielt gode venner med vim, og gjorde det til en mildt sagt frustrerende opplevelse å klippe og lime tekst før jeg skjønte hva som foregikk. Om noen fra programkomitéen til MDG skulle lese dette: På forhånd takk for at dere slutter med dette tullet til neste valg.)

De temaene som generelt opptar meg mest i norsk politikk er klima, samferdsel, utdanning og forskning. Jeg er selvfølgelig også opptatt av andre ting, som økonomi, fordeling, sosial mobilitet og slike ting, men der har jeg egentlig allerede gjort meg opp en mening basert på den tradisjonelle venstre-høyre-aksen, så det er jeg ikke så interessert i å lese om. MDG hevder imidlertid å stå utenfor denne aksen, så jeg aner ikke hva de står for i det jeg tenker på som de vanlige sakene. Jeg tenker derfor å skumlese hele programmet, for skaffe meg en idé om hvor de ligger på andre saker enn miljø.

Arbeidsprogrammet er delt inn i de fem kapitlene «Vårt felles livsgrunnlag», «Grønn økonomi», «Hverdagslivet», «Stat og borgene», og «Norge i Verden». «Vårt felles livsgrunnlag» beskriver mye av miljøpolitikken, og her ligger det noen spenstige planer, kanskje først og fremst
[Miljøpartiet De Grønne vil:] Redusere utvinningstempoet på eksisterende olje- og gassfelt med 50 % innen 2020, med sikte på å avvikle petroleumsvirksomheten fullstendig innen 20 år.

Ganske fresht, må jeg si. I følge Stortingsmelding 28 fra 2011 er det 43.000 personer som jobber i petroleumsnæringen, og 200.000 arbeidsplasser som direkte eller indirekte er knyttet til denne næringen. Før eller senere må vi selvfølgelig finne noe annet å leve av, men å gjennomføre denne omstillingen på 20 år kan nok bli tøft. Uansett, jeg synes det virker som en god idé å prøve, og jeg tror uansett ikke MDG får rent flertall på Stortinget, så jeg lar meg ikke skremme av dette.

Ellers er det mye bra av mindre kontroversiell karakter i miljøpolitikken. Det som også er ukontroversielt, men likevel en dårlig idé, er at MDG er motstandere av atomkraft:
Gjennom energieffektivisering kan vi frigjøre nok kraft i Norge til å erstatte mye av den fossile energibruken. Samtidig lever vi i en verdensdel der fossile energikilder er langt mer dominerende enn i Norge og der de fleste land har mindre fornybare ressurser. Ved å øke produksjonen av fornybar kraft kan vi hjelpe andre land til raskere å avvikle kull-, gass- og atomkraftverk.

Å putte kull- og atomkraft i samme bås på denne måten synes jeg egentlig ikke noe særlig om, og jeg synes også det er skuffende at hverken fjerdegenerasjons urankraftverk, thorium eller fusjon er nevnt med et ord. Det sies jo at fusjon er 40 år unna realisering, og har vært det siden 1950, men for et parti som ikke er redd for å tenke store, urealistiske tanker på miljøfronten burde ikke det være noe hinder. Det vil selvfølgelig ikke løse noen problemer akkurat nå, men når resten av verden skal opp på noe som minner om vårt velstandsnivå ville det vært hendig å ha fusjonskraft. Det som derimot er positivt er at de ikke henger seg på hydrogen-bølgen. Når Tesla har demonstrert at man kan lage latterlig gode batteribiler ser jeg ingen grunn til å begynne å tøyse med hydrogen som energibærer.

Innen samferdsel er det også mye bra, for eksempel
[Miljøpartiet De Grønne vil:]
  • Gi sykkeltransporten et nasjonalt løft. Det inkluderer en belønningsordning til kommuner som bygger ut gode gang- og sykkelveinett, utbygging av sykkelveier langs riksveinettet og gode fasiliteter for sykkelparkering ved jernbane- og busstasjoner. Det skal være gratis å ta med sykkel på tog, og togselskap må være påkrevd å ta hensyn til syklister ved kjøp av nytt materiell.
  • Tilrettelegge mer for el-sykkel som et miljøvennlig, praktisk og effektivt kjøretøy.
  • Forby import av nye biler med ren bensin- og dieseldrift fra og med 2015.
  • Begynne utbygging av en framtidsrettet jernbane ved å starte byggingen av en høyhastighetsbane i neste stortingsperiode.
  • Utbedre Bergensbanen slik at reisetiden Bergen – Oslo kommer ned til høyst 4 timer innen 2020.
  • Bygge jernbane fra Fauske til Tromsø.

Tradisjonelt miljøvern, altså vern av naturen, reduserte giftutslipp og denslags får også bra med oppmerksomhet, og her er det mye som appellerer til meg. Forbud mot handleposer av ikke-nedbrytbar plast, for eksempel. Svineri. Også landbrukspolitikken virker fornuftig på meg, blant annet vil MDG at «et årsverk i landbruket gir minst samme inntekt som et årsverk i andre fagarbeideryrker» og de vil videre «Utnytte handlingsrommet i tollvernet bedre slik at mest mulig av bøndenes inntekter kommer gjennom prisene på det de produserer og selger». MDG er ellers kritiske til fiskeoppdrett, og jeg må innrømme at dette er et område jeg har lite kunnskap om. På den ene siden leser man ofte at fiskeoppdrett er ekstremt energieffektivt i forhold til forhold til avl av kjøttfe, men samtidig er det store problemer knyttet til sykdommer og påvirkningen av det lokale livet i havet rundt et oppdrettsanlegg. Jeg setter det opp på listen over ting jeg burde sette meg inn i.

Noe mer kontroversielt er kanskje at MDG vil «Forby smertevoldende dyreforsøk og dyreforsøk som forårsaker stress og angst. støtte gode alternativer til forsøk på dyr, uavhengig av vitenskapelig formål, blant annet ved å opprette et eget fors- kningsfond.» Det høres jo trivelig ut, men det viser seg at MDG faktisk vil forby alle dyreforsøk, også innen medisinsk forskning. Kanskje litt drøyt?

Før jeg begynte å lese partiprogrammet hadde jeg et bilde av MDG som et slags Venstre med ekstra miljøvern, men etter å ha lest kapittelet om «Grønn økonomi» er jeg beroliget. MDG virker langt mindre opptatt av liberalisme og privatisering enn jeg hadde fryktet, og jeg finner lite eller ingenting her som holder meg fra å kunne stemme på dem. MDG har ellers skjønt det alle som kan matematikk vet, nemlig at eksponetiell vekst i økonomien ikke kan fortsette for alltid:
De Grønne avviser dogmet om at kvantitativ vekst i produksjon og forbruk alltid er et gode og en løsning på alle kriser. Slik vekst fører alltid til økt ressursforbruk, utslipp eller arealbruk, og det er grenser for hvor mye miljøteknologisk utvikling kan veie opp for dette. Vi trenger vekst innen grønne næringer i en omleggingsfase, for å erstatte de mindre bærekraftige arbeidsplassene i dagens økonomi, men vekst i det totale velstandsnivået må forbeholdes de fattige. I rike land må det tradisjonelle vekstbegrepet erstattes av økonomisk, økologisk og sosial utvikling som mål på framgang.

[...]

For å få den økonomiske veksten under kontroll, vil De Grønne blant annet prioritere kortere arbeidstid framfor økt forbruk. At vi i dag produserer langt mer per arbeidstime enn våre forgjengere har gjort livet lettere. Vi har fått kortere arbeidsdager og lengre ferier, men mesteparten av den enorme produk- tivitetsøkningen er tatt ut i form av økt kjøpekraft og forbruk. Dette blir enda mer prekært på grunn av økende folketall. Greier vi å stabilisere forbruket, vil tekniske framskritt bidra til å redusere det økologiske fotavtrykket for hvert menneske.


Gode tanker, vil jeg si. Det minner jo litt om 6-timersdagen til SV, men formulert på en mer gjennomtenkt måte enn jeg mener å huske fra programmet til SV i 2009. Jeg ser frem til å lese de tilsvarende delene av SVs program i år. Tanken om at teknologi, gjennom automatisering og effektivisering, kan bidra til mer avslappende liv, med mer tid til overs til kunst og kultur og denslags dekadent tidsfordriv er jo helt fantastisk. Litt som slik livet var for frie menn i antikkens Athen, bare uten en undertrykt befolkning.

Videre:
En grønn økonomi forutsetter strengere politisk styring enn i dag. Her vil et Bærekraftdepartement få en sentral rolle, der oppsyn med den ordinære økonomiske utviklingen utfylles av de andre to hovedpilarene i bærekraftig utvikling: økologisk og sosial utvikling.

Og
[Miljøpartiet De Grønne vil:]
  • Etablere regionale sentre for entreprenørskap og innovasjon, der entreprenører, annet næringsliv, læresteder, og aktuelle offentlige instanser samarbeider om å skape vekst i sosialt og grønt entrepre- nørskap fra grasrota.
  • Støtte uavhengige innovasjonssentre, etter mønster av for eksempel FabLab, der potensielle gründere får muligheten til å utvikle sine ideer til fysisk prototyp og forretningskonsept.
  • Endre konkurranselovgivningen og styrke Konkurransetilsynet, slik at det blir mulig å sette grenser for eksisterende konsern eller kjeder med urimelig stor markedsmakt.
  • Legge til rette for Bondens marked og andre direktesalgsløsninger, og arbeide for økt omsetning av lokale varer via kjedebutikkene.

Dette høres jo rent koselig ut. Små bedrifter, innovasjon, lokal mat. Gode greier. Innovasjon og oppstart av bedrifter vil formodentlig også bli veldig viktig når man skal avvikle petroleumsnæringen, så slik sett skulle det bare mangle at de vil tilrettelegge for dette.

Om oljefondet sier MDG:
De Grønne mener fondet bør brukes aktivt for en bærekraftig utvikling i hele verden, inkludert å hjelpe oss ut av fossilenergi-alderen. For å unngå inflasjon og andre undergravende effekter må bruken vurderes nøye. Innfasing av fondsmidler i norsk økonomi må derfor skje i takt med at arbeidskraft frigjøres fra olje- og gassnæringen. Siden fondet består mest av eksportinntekter, må det i hovedsak brukes til import av varer og tjenester. Det er ikke til hinder for at midler fra fondet kan brukes til grønne investeringer i norsk infrastruktur. Det er heller ikke avgjørende om slike investeringer gir økonomisk avkastning i ordinær forstand. Når midler i dag brukes innenfor handlingsregelen til å finansiere statens drift, gir de heller ikke slik avkastning. Det avgjørende er at bruken av fondet tilpasses de øvrige rammevilkårene, slik økonomien holdes stabil under den grønne omleggingen. For De Grønne er det uaktuelt å bruke fondet til dekke ordinær drift, utover å være en buffer for brå svingninger i skattetrykket eller driftsnivået.

De landene som trenger mest støtte til en grønn omlegging, har som regel også betydelig gjeld og arbeidsledighet. De Grønne mener en betydelig del av fondet må komme disse landene til gode, ikke minst fordi de er mest utsatt for klimaendringer og andre problemer som oljefondet indirekte er medskyldig i.


De Grønne vil dessuten ha en slutt på snuskete finansinstitusjoner som tjener seg rike på å flytte fiktive penger, og vil «Forby finansvirksomhet uten påviselig samfunnsnytte, som hedgefond og shortsalg av verdipapirer og valuta.» Akkurat hva som har påviselig samfunnsnytte kan nok diskuteres, og i allefall shortsalg av valuta var opprinnelig introdusert som en måte å kjøpe forsikring mot valutasvingninger mens man ventet på en utbetaling i fremmed valuta, men at det finnes ganske mange mennesker som tjener ganske mye penger uten at det de gjør tilfører verden noe er det vel liten tvil om. Hvor langt man kommer i en sak som dette uten internasjonal enighet er en annen sak, men det er i allefall et greit mål slik jeg ser det.

Angående skattenivået virker det som MDG i det store og hele vil ha det omtrent som det er, men med noen endringer og en vridning mot sterkere beskatning av høyere inntekter. Muligens verdt å merke seg er at de vil «Sette et øvre tak på formueskatt for bedrifter lik 10 % av positivt driftsresultat.» Formueskatten er en av de tingene bedrifter klager på, som jeg har en viss sympati med. Med forbeholdt om at jeg kan ha misforstått tror jeg det i dag er slik at en bedrift som har eiendeler, men går med underskudd, kan måtte selge eiendeler for å betale formueskatten. Det virker jo litt teit, og et tak knyttet til driftsresultatet virker som en fornuftig måte å omgå dette. Det forutsetter imidlertid at man ikke har smutthull som tillater bedrifter som Amazon å omsette for millarder uten å betale skatt ved å ta ut fortjenesten via papirselskaper i skatteparadiser. Skattepolitikk er forøvrig et annet område jeg ikke føler meg spesielt informert om. Best å lese seg opp litt der også.

Ellers er det flere gode saker i den øknomiske politikken til MDG. Jeg nevner i fleng:
[Miljøpartiet De Grønne vil:]
  • Sikre og videreutvikle folketrygdens pensjons- og trygdeordninger slik at de sikrer en nøktern og anstendig levestandard for alle nødvendige livsfaser. Tilleggsordninger må løses frivillig ved privat sparing eller gjennom tariffavtaler.
  • Indeksregulere barnetrygden og andre statlige velferdsordninger ved å knytte dem til folketrygdens grunnbeløp (G).
  • Styrke førstelinjen i NAV kraftig, slik at færrest mulig saker må sirkulere i systemet før vedtak. Alle som er langtidssykemeldt skal ha en lovfestet rett til oppfølging og første behandling innen 14 dager etter vedtatt sykemelding.
  • Åpne for uføretrygding i mindre brøker enn 50 %.
  • Arbeide for reell lønnsutjevning til fordel for kvinnedominerte yrker. Det betyr at vi må gi like
    vilkår for turnusarbeid i helse- og sosialsektoren som for skiftarbeid i industrien.

Og, ikke minst, MDG vil utrede samfunnslønn, som formodentlig er omtrent det samme konseptet som Venstres borgerlønn:
[Miljøpartiet De Grønne vil:]
Utrede en ubyråkratisk ordning med samfunnslønn, og gjennomføre pilotprosjekter i ulike kommuner for å skaffe erfaring. Ordningen skal primært erstatte sosialhjelp, studiestipend og en del andre offentlige ytelser Den skal innrettes slik at alle norske borgere kan få en reell frihet til å velge å arbeide mindre og erstatte økt forbruk med tid. Ordningen må innrettes slik at de aller fleste vil velge ordinært arbeid som hovedinntekt.

Hvordan man skal greie å få «de aller fleste» til å velge ordinært arbeid heller enn nok gratis penger til å leve helt greit er ikke et problem jeg ser noen enkel løsning på, men jeg er egentlig såpass nysgjerrig at jeg kunne tenke meg å se resultatet av en slik utredning. At det ville fjerne en hel masse byråkrati virker i allefall som en rimelig antagelse, så om vi ender opp med noen flere NAVere kan det godt hende vi går i pluss likevel.

Når det gjelder skole virker ikke MDG som det dummeste partiet. Nå er det vel knapt mulig å finne et parti som ikke hevder å satse på skolen, jeg vil tro MDG har støtte fra de fleste andre partier når de sier «Lærere skal først og fremst bruke tiden sin på opplæring». Jeg kan faktisk ikke se for meg at noen politiker noen gang har sagt «Lærere bør bruke mer av tiden på byrakrati», så hvordan vi har endt opp i en situasjon der alle sier læreren bør bruke mindre tid på byråkrati er ikke godt å vite. For den saks skyld skal jeg ærlig innrømme at jeg ikke har noen formening om hvor mye tid lærerne egentlig bruker på byråkrati, men byråkrati generelt virker som en slik ting alle er enige om å kutte, og som alle hevder vokser. Uansett, vakre tanker om skolen fra MDG følger:
Gode muligheter til utdanning, opplæring og studier er viktige rettigheter som De Grønne vil ivareta og styrke. Både den enkelte borger, demokratiet og samfunnet som helhet styrkes gjennom kunnskap og kompetanse. Skolen skal ruste elevene til å møte samfunnet slik at de kan få styrke til å stå opp mot urett og forsvare egne og andres rettigheter. Skolens primære mål er å formidle kunnskap, men det er viktig at elevene også lærer om sosiale verdier og ferdigheter.


Og videre:
[Miljøpartiet De Grønne vil:]
  • Styrke seksualundervisningen, og blant annet øke fokuset på voldtekt og overgrepsproblematikk i denne.
  • Introdusere programmering i grunnskolen.
  • Åpne for en moderat utviding av skolenes anledning til å gruppere elevene etter nivå og interesser, spesielt i matematikk og språkfag.
  • Utvikle en policy for fritt lisensierte skolebøker for alle utdanningsnivåer, såkalte Open Educational Resources, i samarbeid med det eksisterende Nasjonal Digital Læringsarena.
  • Legge til rette for at elever som går ut av grunnskolen får et reelt valg mellom å velge teoretisk eller yrkesrettet videregående utdanning, eller gå ut i arbeidslivet en periode.
  • Gi insentiver for at lærere og annet pedagogisk personale skal benytte seg av etterutdanningstilbud.

Høres fornuftig ut, synes jeg.

På kulturfeltet står det heller ikke så verst til, etter hva jeg kan bedømme, skjønt kulturpolitikk har aldri vært en av mine største interesser, så jeg har ikke så mye å sammenligne med. De virker generelt ivrigere og mer oppdatert på digitale greier enn dagens regjering, som vi husker lanserte en småsuspekt forslag til endring av åndsverksloven. De vil dessuten «Styrke norsk produksjon av musikk, film, spill og annen kultur.», og det er jo litt kult at de vil støtte spillutvikling. Dessuten:
[Miljøpartiet De Grønne vil:]
  • Sikre støtten til smale forlag og til oversettelse av utenlandsk litteratur.
  • Gi folkebibliotekene økte ressurser til utlånsmateriell, samt mer brukervennlige lokaler og åpningstider.
  • Forbedre de digitale utlånsordningene fra bibliotekene.

Igjen må jeg innrømme at dette ikke er mitt felt, så jeg aner egentlig ikke hvordan det står til med åpningstidene og lokalene til folkebibliotekene rundt omkring i det ganske land, men jeg synes dette høres ut som god intensjoner i allefall.

Jeg merker meg ellers at
[Miljøpartiet De Grønne vil:]
  • Si nei til offentlig tilbud om eggdonasjon og til ultralyd i 12. svangerskapsuke.
  • Gå imot innskrenkning av retten til selvbestemt abort.
  • Vurdere alternative behandlingsformer, med tanke på godkjenning av utdanning og trygderefusjon for behandlingsformer med dokumentert effekt.

Hva skal man egentlig si til slikt? Jeg har aldri tenkt så mye over saken, men jeg kan ikke umiddelbart se noen grunner til at eggdonasjon skulle behandles forskjellig fra sæddonasjon, bortsett fra at det rent praktisk sikkert er litt vanskeligere å få til (men jeg antar det ikke er det som er grunnen til at MDG sier nei?). At de er imot innskrenkning av retten til abort er jo greit å få klargjort. Det har vært litt oppmerksomhet omkring noen av listetoppene til MDG i det siste, og minst et par av dem har vist seg å være noen skikkelige fruktkaker, der den ene snakker med lysvesener eller noe slikt, og den andre er abortmotstander, men denne fyren har ikke reservert seg mot noe av innholdet i partiprogrammet, og vil, slik jeg forstod det, derfor være nødt til å stemme i tråd med programmet. At det ikke er spesielt tillitsvekkende at man ikke greier å grave opp minst én fornuftig person fra hver fylke er en annen sak.

Det med alternative behandlingsformer med dokumentert effekt er jo forsåvidt greit nok, siden alternative behandlingsformer med dokumentert effekt egentlig bare er behandlingsformer.

I kapittel 4, «Stat og borgere», ligger fokuset mye på balansen mellom offentlig regulering og individuell frihet, og jeg mener MDG beskriver en ganske god balanse. Dette kapittelet beskriver også «digitale rettigheter», der MDG har langt flere og sterkere meninger enn jeg hadde gjettet. Høyere utdanning og forskning ligger også i dette kapittelet.

Desentralisering, lokaldemokrati, personlig frihet og denslags later til å være viktige verdier for MDG:
Partiets demokratiske idealer er forankret i folkelig engasjement, i åpenhet og deltakelse, og dermed også i desentralisering av makt. De Grønne vil verne om enkeltmenneskers rett til å styre egne liv, så lenge deres valg ikke krenker andres rett. Det betyr at det må settes grenser ikke bare for markedskreftene, men også for statens og kommunenes styringsiver. Selvstendige og myndige borgere er grunnvollen for et levende demokrati.

[...]

De Grønne mener at sentrale myndigheter har et ansvar for å sikre grunnleggende rettigheter for alle borgere og for å hindre alvorlig skade på naturen. Kun på disse områdene kan vi støtte nye statlige inngrep i lokaldemokratiet.

Vanskelig å være uenig i dette, synes jeg. Videre:
[Miljøpartiet De Grønne vil:]
  • Styrke den demokratiske kontrollen med økonomien, særlig finansnæringen.
  • At offentlig eierskap i større grad skal utøves direkte, og ikke ved å skille ut virksomheter som aksjeselskaper.
  • Redusere bruken av styringsprinsipper fra det private næringslivet i offentlig sektor.
  • Opprette et åpent tilgjengelig lobbyregister for Stortinget.
  • Senke sperregrensen for å få utjevningsmandater ved stortingsvalg til 2 %.
  • Unngå lovpålegg til kommunene med mindre de er strengt nødvendige for å unngå skade på naturmangfold og ressursgrunnlag, eller sikre grunnleggende rettigheter for borgerne. Pålegg som gir kommunene større utgifter skal finansieres med statlige midler.

Det med sperregrensen er et interessant forslag. Den er jo for tiden på 4%, men det er vel ikke åpenbart at det er optimalt. I Danmark er den for eksempel 2%, mens i Russland er den 7%. Lederen av FpU vil heve den til 5%, og jeg mener å huske det var en av disse trivelige millardærene våre som ville heve den til 10% tidligere i år, men jeg greier ikke å finne igjen artikkelen nå. Konsekvensene av lavere sperregrense er naturligvis at det blir lettere å etablere små partier, og muligens får man større utskiftninger ved hvert valg. Jeg tror jeg er for, spesielt siden den mest sannsynlige konsekvensen ser ut til å være at det blir lettere for MDG og Rødt å få inn noen på tinget, og jeg er i stor grad enig med mye av det disse partiene står for.

Om høyere utdanning og forskning sier MDG:
I takt med at kunnskapens rolle og posisjon de siste tiårene har blitt viktigere, har institusjonene for høyere utdanning og forskning gått gjennom store endringer. Det har blitt langt flere studenter, og dermed flere og større universiteter og høyskoler. Det er i hovedsak en positiv utvikling, men den har også skapt et press for å gjøre utdanningene på universitetsnivå kortere og mer skolepreget. Samtidig har styringsprinsipper fra det private næringslivet fått innpass, her som ellers i offentlig sektor, blant annet ved at målstyring og resultatindikatorer er lagt til grunn for offentlige bevilgninger.

De Grønne ønsker frittstående universiteter som kan tilby utdanning på aller høyeste nivå og drive både grunnforskning og annen forskning etter egne prioriteringer. Universitetene bør være selvstendige stemmer i samfunnsdebatten. Ved siden av universitetene trengs høyskoler og en instituttsektor som kan drive oppdragsforskning. De må også få grunnbevilgninger på høyde med internasjonale konkurrenter. Målstyring må fjernes som styringsprinsipp for universiteter og høyskoler.

Mye bra her, vil jeg si. Mer penger, grunnforskning etter eget forgodtbefinnende, en fri stemme i samfunnsdebatten og mer til. Når det gjelder grunnbeviligninger på høyde med internasjonale konkurrenter vet jeg ikke egentlig om det er noe å trakte etter. Jeg må innrømme at jeg ikke aner noe om hvordan det faktisk står til, men mitt inntrykk er at det ikke står så bra til med grunnbeviligningene rundtomkring, men at mye av inntektene til de beste universitetene i utlandet kommer fra skolepenger, gaver fra alumni som har blitt søkkrike og avkastninger av enorme fond universitetene disponerer. Men det er mulig jeg tar feil her.

Når det kommer til digitale rettigheter, som har fått et eget underkapittel, og 2 av partiprogrammets 70 sider, er MDG som nevnt på hugget. Jeg sakser vilt:
[Miljøpartiet De Grønne vil:]
  • Arbeide aktivt for å fremme samfunnsengasjement og demokratiutøvelse gjennom internett, og forsvare tilgangen til et fritt og åpent nett som en rettighet for alle. Nettbrukere må sikres både ytringsfrihet og personvern, nasjonalt og internasjonalt.
  • Gjøre avtalen om nettnøytralitet som norske internettleverandører har undertegnet til en lov.
  • At det offentlige, og særlig skolen, skal gå foran i bruken av fri programvare.
  • Støtte utvikling av fri programvare, og styrke det statsfinansierte kompetansesenteret for fri programvare (Friprogsenteret).
  • At det offentlige skal bruke åpne filformater.
  • At ved implementering og investering i ny teknologi, som 3D-printing, skal det offentlige alltid velge løsninger med åpen standard og satse på utvikling innenfor dette feltet.
  • Gjøre offentlige data tilgjengelig for allmennheten under en fri lisens eller uten opphavsrettslig beskyttelse, såfremt det ikke går utover personvern eller rikets sikkerhet.
  • Kreve at all programvare utviklet av, eller på oppdrag fra det offentlige frigjøres under en etablert og anerkjent Fri Programvare-lisens.
  • Samle alle offentlige aktører som utvikler programvare for samme mål og funksjon rundt utviklingen av fri programvare i fellesskap, og fremme tilsvarende samarbeid internasjonalt.
  • Arbeide for å oppheve Norges tilslutning til EUs datalagringsdirektiv.

Ganske kraftig kost, en del av dette, kanskje spesielt kravet om at all programmvare utviklet på oppdrag fra det offentlige skal være åpen kildekode. I det kravet har de tilogmed droppet forbeholdet om personvern og rikets sikkerhet, men jeg vet ikke om jeg ser for meg at programvare som brukes av for eksempel militæret alltid kan legges ut åpent uten konsekvenser. Likevel, det er en god tanke, og jeg ser for meg at det finnes en del krøkkete systemer rundtomkring i det offentlige som hadde hatt svært godt av at noen gikk dem etter i sømmene og kanskje lagde en fork på github.

Også når det kommer til åndsverkslovgivning og DRM har MDG ting å si:
[Miljøpartiet De Grønne vil:]
  • Arbeide for en åndsverkslovgivning som er tilpasset dagens digitale samfunn, og som fremmer kulturproduksjon både i klassiske og nye former. Ta sikte på å redusere opphavsrettens vernetid.
  • At verk som er fullfinansiert av det offentlige skal bli underlagt åpne lisenser etter høyst fem år.
  • Gi Nasjonalbiblioteket rett til å klarere bruk av såkalte foreldreløse verk, altså verk som omfattes av opphavsretten uten at det er mulig å komme i kontakt med opphavspersonene.
  • Lage et system for årlig registrering og publisering av verk som faller i det fri når vernetiden går ut.
  • Utrede mulighetene for å gjøre ikke-kommersiell fildeling av musikk og andre medietyper lovlig, kombinert med ulike løsninger for betaling til utøvere, produsenter og studioer.
  • Forby DRM-systemer (”Digital Rights Management”, eller ”digital rettighetsadministrasjon”), det vil si tekniske beskyttelsessystemer for digitalt åndsverk, beregnet på å begrense bruksmulighetene til opphavsrettsbeskyttet informasjon. For produkter der et forbud er utenfor norsk jurisdiksjon, vil vi pålegge tydelig merking av DRM-teknologi.

Og, sist, men ikke minst, MDG vil essensielt forby iPhone:
[Miljøpartiet De Grønne vil:]
  • Lovfeste at å sperre brukeren fra full tilgang til funksjonaliteter av egen maskinvare, for eksempel smarttelefoner og nettbrett, er ulovlig i Norge. Eiendomsretten tilsier at når du har kjøpt et produkt må du kunne bruke det slik du vil, uten å måtte «jailbreake» eller låse det opp på annet vis først.

Jeg er selvfølgelig helt enig i at det er tullete at smarttelefonoperativsystemer er såpass lukkede og ubrukelige som de er, men om det er mulig eller fornuftig å regulere dette gjennom lover er jeg ikke sikker på. Å henvise til eiendomsretten virker i allefall litt lettvint, det er jo ikke forbudt å jailbreake en telefon, og det at har rett til å bruke telefonen din som du vil betyr jo ikke at produsenten har en plikt til å levere programvare som gjør det lett å gjøre det du vil. Det er ellers ingen prinsipiell grunn til at dette bare skulle gjelde telefoner. Man kan like gjerne kreve at trådløsroutere, sykkelcomputere, TVer og hva som helst annet som bruker programvare skal komme med en lettvint mulighet for å legge inn det du vil.

Innen justispolitikken vil MDG ha et styrket, og lokalkjent politi, og de vil forbedre kriminalomsorgen uten nødvendigvis å heve straffenivået.
[Miljøpartiet De Grønne vil:]
  • At det skal finnes lokalbaserte politi- og lensmannskontorer som har kjennskap til og engasjerer seg i nærmiljøet. Politiet må være synlige på en inkluderende og positiv måte.
  • Gå imot å legitimere vaktselskaper og andre private aktører som myndighetsutøvere på lik linje med politiet.
  • Styrke innsatsen mot alle former for miljøkriminalitet.
  • Styrke innsatsen mot vold i nære relasjoner. Politiet må øke kompetansen til å etterforske voldtekts- og incestsaker, blant annet ved å opprette en nasjonal etterforskningsenhet for voldtekt. Kompetansen som gjelder voldsutøvelse i familie og nærmiljø må også økes.
  • Opprettholde og styrke landets overgreps- og voldtektsmottak, samt sikre nødvendige midler til krisesentre, både for kvinner, barn og menn.
  • Avvikle sexkjøpsloven og fokusere etterforskningsinnsatsen mot hallikvirksomhet og vold mot prostituerte.
  • Føre en human narkotikapolitikk der rusmisbruk behandles som et helseproblem. Vi vil avkriminalisere bruk av illegale rusmidler og besittelse av mindre mengder stoff til eget bruk. Vi ønsker derimot fortsatt at innføring, produksjon og salg av narkotika skal være straffbart.
  • Gi lovbrytere mulighet til å gjøre opp for seg raskt. Vinningsforbrytelser og hærverk bør i de fleste tilfeller kunne rettes opp gjennom bøter og samfunnstjeneste. Vi ønsker dessuten å utvide bruken av konfliktråd.
  • Minimere bruken av fengsel, innføre elektronisk fotlenke som reaksjonsmåte og øke bruken av samfunnstjeneste.
  • Etablere flere fengselsøyer, som Bastøy i Oslofjorden, der de innsatte kan leve uten konstant å bli påminnet om sin fangestatus.
  • At et prosjekt tilsvarende The Innocence Project i USA, som har avdekket at opp til 5 % av de innsatte kan være uskyldige, får offentlig støtte dersom det etableres i Norge.
  • Erstatte Spesialenheten for politisaker med et organ som er uavhengig av politiet.
  • Styrke den helhetlige beredskapsplanleggingen, med fokus på vern av infrastruktur og menneskers liv og helse i et endret klima.
  • Etablere flere offentlige laboratorier, særlig for å øke kapasiteten innen DNA-analyse, vannprøver og pandemianalyser/li>

Her er vi over på et tema jeg egentlig ikke kan så mye om. Det er ofte jeg tenker at vi burde innføre ekte livstidsfengsel når jeg leser nyhetene, men samtidig kjenner jeg en viss stolthet når amerikanere blir sjokkerte av å se en dokumentar om Bastøy fengsel, og jeg vet jo at generelt er det ikke de triveligste landene som har de høyeste straffenivåene.

Det femte og siste kapittelet har fått tittelen «Norge i verden», og åpner med et delkapittel om FN:
I en asymmetrisk verdensorden av stater med innfløkte avhengighetsbånd til hverandre, der det ikke finnes noen reell overnasjonal myndighet, må et lite land som Norge ta aktivt del i de internasjonale foraene der forpliktende avtaler mellom stater inngås. Viktigst blant disse er FN. De forente nasjoner er den organisasjonen som er best egnet til å koordinere statlige mellomværende. Arbeidet for å sikre FN som en troverdig, effektiv og demokratisk fellesarena er under kontinuerlig press. Organisasjonen må voktes og utvikles som den viktigste arenaen der alle land stiller med muligheter til deltakelse og innflytelse.

Og, dessuten
[Miljøpartiet De Grønne vil:]
  • Utvide FNs inntektsgrunnlag med globale skatter på interkontinental flytrafikk, internasjonale finanstransaksjoner og våpenhandel.

Det høres jo bra ut, i grunn. Jeg liker i allefall FN bedre enn våpenhandel. Videre har MDG en skeptisk holdning til frihandel, noe jeg deler:
Internasjonal frihandel fremmer i dag rike lands interesser, og fører til store overføringer fra sør til nord. På sin vei ut av fattigdom benyttet dagens rike land seg av nasjonale lover og regler som tollmurer, importforbud, eksportsubsidier og produksjonsstøtte for å bygge opp egen industri. Verdens handels- organisasjons regelverk hindrer de fattige landene i å bruke slike virkemiddel for å beskytte egen produksjon. Land i sør må få drive en aktiv næringspolitikk ut fra egne interesser, uten fare for straff fra det internasjonale samfunnet. Måten verdenshandelen er organisert på er avgjørende for fattige land, og må derfor være demokratisk underlagt FNs generalforsamling.

Det som overrasket meg litt er at de ikke sier noe særlig om transport i sammenheng med frihandel, i allefall ikke så vidt jeg kan se. Ved å alltid produsere der det er billigst får man jo en hel masse unødvendig transport, som er en ganske stor klimasynder. Dette er selvfølgelig et sammensatt problem, siden billigst i noen tilfeller betyr at man også bruker minst energi. Jeg har for eksempel lest at det krever mindre energi, totalt sett, og ale opp sau i New Zealand, og så sende kjøttet til Norge med båt, enn det gjør å holde sau i Norge, fordi New Zealandske sauer kan gå ute og beite hele året. Om det er sant er en annen sak, og det er jo bortimot umulig for meg som privatperson å gjøre slike vurderinger på alt jeg kjøper, så her kunne jeg tenke meg litt hardhendt internasjonal regulering.

Videre
[Miljøpartiet De Grønne vil:]
  • Forby genmodifiserte organismer (GMO) i landbruket, og si nei til patentrettigheter på blant annet planter, dyr og gener.

Genmodifisering er et annet tema det er vanskelig å få oversikt over, men jeg er slett ikke sikker på at jeg støtter et forbud. Å si nei til patentering er derimot helt greit for meg. Det vil naturligvis føre til at færre store firmaer vil være interessert å bruke penger på å forske på slike ting, men de firmaene er stort sett så utrivelige uansett at det er helt greit. Nå er selvfølgelig dette et internasjonalt anliggende, men det dukker jo opp grønne partier overalt, så man kan jo håpe.

Jeg saksere videre:
[Miljøpartiet De Grønne vil:]
  • Bruke mer av norske bistandsmidler på tiltak for økt landbruksproduktivitet og bedre vanntilgang, med økologiske metoder og lokal kontroll.
  • Støtte økologisk landbruk som strategi for å sikre matjord, vann, biomangfold og lokal selvråderett.
  • At Norge aktivt skal støtte utviklingen av agro-økologiske mål og målestokker som et grunn- leggende alternativ til industrijordbruk for framtiden. Norge må følge opp anbefalingene om fram- tidig jordbruk fra FNs internasjonale gjennomgang av kunnskapen på feltet (IAASTD).
  • Fremme kvinners aktive deltakelse i alle deler av utviklingslandenes økonomiske, politiske og sosiale liv. Kvinner må sikres mot voldelige overgrep.
  • Utrede å la prinsippene for rettferdig handel (Fairtrade) gjelde for alle importvarer.
  • Gjøre Norge til verdens første Fairtrade-stat.
  • Fremme bistand rettet mot folkeopplysning og frie og uavhengige medier, slik at mottakerlandenes innbyggere selv kan holde sine institusjoner ansvarlige.

Her har vi flere ting som er vanskelig å ha en mening om. Er det greit å bruke bistandsmidler til å presse andre land til å begynne med økologisk landbruk? Jeg sier tja, ja, sikkert. Jeg liker økologisk landbruk hovedsaklig fordi man bruker lite eller ingen sprøytemidler, som virker som en skikkelig god idé. Jeg er imidlertid ikke like sikker på at det er smart å ikke bruke kunstgjødsel. I et forsøk på å gjøre meg opp en informert mening skummet jeg en liste med studier i wikipedia-artikkelen om økologisk landbruk, og konsensus ser (i følge det som står på wikipedia, jeg sjekket ikke kildene) til å være at økologisk landbruk er gir 80% - 100% av utbyttet til vanlig landbruk, men med vesentlig mindre bruk av vann og energi, og økologiske gårder takler dessuten tørke og ekstremvær bedre. Det meste av jordbruk i utviklingsland er dessuten ikke helt på topp fra før, så man kan øke utbyttet vesentlig ved å legge om til moderne økologisk landbruk. Om dette stemmer er en annen sak, men igjen, hva kan en stakkar gjøre? Det er rett og slett ikke mulig å sette seg inn i alle temaer man burde ha oversikt over for å kunne ta et informert valg.

I sikkerhetspolitikken er MDG tilhengere av fortsatt NATO-medlemskap, noe som burde gjøre dem til et godt alternativ til SV for folk som synes NATO er kjempeviktig. Jeg sakser:
Som medlem i NATO er Norge garantert beskyttelse gjennom § 5 i NATO-pakten. De Grønne anerkjenner NATOs rolle i å opprettholde fred og stabilitet i etterkrigstidens Europa, samtidig som vi beklager at denne sikkerheten var bygd på trusselen om atomkrig. NATO-pakten tillater Norge å være et stort sett demilitarisert og fredelig samfunn, og gir oss en troverdig forsvarsevne. Medlemskapet i forsvarsalliansen har like fullt mange problematiske sider. NATOs «out of area»-strategi er en alvorlig trussel mot kollektiv sikkerhet og konflikthåndtering. Den er basert på trussel om bruk av atomvåpen, og fordi den er løsrevet fra FN vil den alltid kunne mistenkes for å bunne i egeninteresser. NATOs gjeldende strategiske konsept vil kunne føre oss inn i stadig nye konflikter utenfor NATO-området, til tider i strid med FN-pakten. For De Grønne er det viktig at det nye strategiske konseptet legger vekt på at NATO-operasjoner alltid må være forankret i et FN-mandat.

Jeg er usikker på hva som menes med at Norge kan være stort sett demilitarisert og likevel lene seg på NATO for å ha et overbevisende forsvar, jeg regner med vi må være med å bidra fra tid til annen hvis vi skal forvente å få noe hjelp. MDG er imidlertid ikke helt pasifistiske:
[Miljøpartiet De Grønne vil:]
  • Jobbe for en kjønnsnøytral profesjonalisering av forsvaret, gjennom blant annet å fjerne verneplikten.
  • Gjøre Heimevernet i stand til å håndtere kriser/katastrofer av forskjellig art. Spesialavdelingen HV-016 må gjenopprettes for å styrke den regionale beredskapen i alle Norges landsdeler.

Profesjonelt forsvar og spesialstyrker med lokal forankring. Ikke akkurat det jeg hadde forventet av partiet som blir beskylt for å bringe fotformskoene tilbake.

Helt til slutt, et par fornuftige setninger om innvandring:
Innvandringen til Europa har dyptgående økonomiske, strukturelle, politiske og demografiske forklaringer. En restriktiv norsk politikk vil øket presset på andre europeiske land, legge til rette for økt illegal innvandring og bidra til menneskelige tragedier av den typen som allerede utspiller seg jevnlig ved EU/ EØS-områdets yttergrenser. Solidaritet er grunnleggende for grønn politikk. En restriktiv politikk ville være usolidarisk, både overfor mennesker i nød og andre land.


Så. For å oppsummere, partiprogrammet til Miljøpartiet De Grønne er slett ikke verst. Det er kanskje ikke alt som er like realistisk å gjennomføre, men den politiske plattformen er helt klart en jeg kunne tenke meg å se representert på Stortinget, gjerne av 8-10 personer.

Likevel har jeg ikke tenkt å stemme MDG, og det er det hovedsaklig to grunner til. Den viktigste grunnen er at SV står i fare for å falle under sperregrensen, og jeg vil heller ha SV og rødgrønn regjering enn MDG og hvem de nå ender opp med å samarbeide med.

Den andre grunnen er at MDGs lister delvis ser ut til å være befolket av tullinger. Jeg har ikke undersøkt dette så nøye selv, men jeg hørt for eksempel på twitter at listetoppen i Akershus, Øyvind Solum, skal være en smule alternativ. Og sannelig, et lite duckduckgo-søk avslører at han har grunnlagt et alternativt livsstilsmagasin. Greit nok at de som blir valgt inn skal forholde seg til partiprogrammet og slikt, men jeg greier ikke helt å stole på slike folk likevel. Nå er jeg ikke så bekymret for om det kommer inn en tulling eller to på Stortinget, det er jo nok tullinger der fra før, og jeg ser egentlig for meg at en periode med MDG over sperregrensen vil dra med seg mye oppmerksomhet og litt rydding i egne rekker, så hadde det ikke vært for at SV sliter så hardt for tiden tror jeg sannelig jeg hadde stemt MDG.

Konklusjon: Definitivt inne på topp 3 hvis jeg skal vurdere partier. Kan kanskje være et godt alternativ for deg som vurderer å stemme Venstre, avhengig av hva du vektlegger. Det er selvfølgelig også et utmerket alternativ for deg som vurderer å stemme Arbeiderpartiet, Høyre, KrF eller Fremskrittspartiet, skjønt kanskje ikke fra ditt synspunkt.
Camilla, Jørgen, Ulf, Ole Petter likes this

Comments

Camilla,  25.08.13 22:58

Jeg er skeptisk.

Jeg burde være den naturlige MDG-velger, for partiprogrammet deres virker som om det er kopiert mer eller mindre direkte fra Natur og Ungdoms planer for livet og verden. Men jeg merker at jeg er i ferd med å bli gammel og kynisk, for det første jeg tenkte (etter "men hvordan i all verden kan man stole på folk som ikke vil gjøre det klart hvem de ikke vil samarbeide med?") var "hvordan i all verden skal de finansiere alt dette?". Det er mye fint, men mange av de fine tingene koster mange penger. Og selv om jeg er tilhenger av å fase ut oljeproduksjon tror jeg ikke oljefondet vil vare så veldig lenge dersom det både skal fungere som pensjonsfond og som bygge-en-fin-verden-fond.

Og jeg må tilstå at jeg blir meget skeptisk når jeg leser om

enkeltmenneskers rett til å styre egne liv, så lenge deres valg ikke krenker andres rett

Det høres i teorien veldig bra ut, men i politisk sammenheng betyr det ofte "ja, vi vil samarbeide med Høyre".
Tor,  26.08.13 06:37

Pleide det ikke å være slik at det å ikke spesifisere hvem man ville samarbeide med var den vanlige måten å gjøre det på? Jeg trodde det var nytt i 2005 at man presenterte et regjeringsalternativ før valget.
Camilla,  26.08.13 06:46

Det er veldig greit å gi signaler (om ikke annet om hvem man ikke vil samarbeide med, som jeg sa). Hvis ikke risikerer man cock-ups som LibDems.
Category
News commentary
Tags
valg
Partiprogram
valg 2013
MDG
Views
2098
Last edited by
Tor, 25.08.13 22:37