De siste par årene har jeg irritert meg stadig mer over manglende kildehenvisninger i bøker, aviser og på internett generelt. Det er slett ikke sjelden man leser artikler som essensielt er en samling påstander, presentert som fakta, med hverken argumenter eller kilder for å underbygge. Jeg reagerer naturligvis oftest når det dreier seg om realfag, ettersom det er der jeg har best forutsetning for å vurdere selv om noe høres rimelig ut, men jeg ser ikke for meg at det står så mye bedre til på andre områder.

Med fare for å virke som om jeg har en slags kampanje gående vil jeg likevel trekke frem et grelt eksempel fra forrige ukes Dag og Tid, der Jon Hustad i grove trekk skriver at Inkluderende arbeidsliv-avtalen ikke har ført til noe nevneverdig bra, og at ingen vet hvor mye den koster, men det er helt klart latterlig mye. Artikkelen er delvis basert på en nylig publisert evaluering, og jeg siterer:

Tysdag denne veka la ei forskargruppe fram ei evaluering av Inkluderande arbeidsliv-avtalen (IA-avtalen) som partane i arbeidslivet skreiv under i 2001.

Dette utgjør den eneste kildehenvisningen i artikkelen. Vi vet altså at det dreier seg om en «evaluering», lagt frem av «ei forskargruppe» den 18. juni i år. I tillegg gjengis flere sitater i artikkelen, og disse stammer formodentlig fra den nevnte evalueringen. Jeg synes det virker en anelse uhøflig å sitere noen uten å gi en skikkelig referanse, men ordrette sitater utgjør i det minste spor man kan bruke for å prøve å finne kilden.

Jeg fant raskt at SINTEF Teknologi og samfunn har publisert Evaluering av IA-avtalen (2010-2013), men det var den 3. juni, ikke den 18., og rapporten er dessuten tilgjengelig på nettet og inneholder så vidt jeg kan se ingen av sitatene fra Hustads artikkel. Noen andre nylig publiserte evalueringer av IA-avtalen greier jeg ikke å finne, og googling av hele og deler av sitatene fra evalueringen (med hermetegn) ga heller ikke resultater.

Som journalist er man naturligvis relativt fri til å vurdere om man vil inkludere kildehenvisninger eller ikke, og det å beskytte sine kilder er jo i enkelte tilfeller en æressak, men generelt vil jeg si det er god skikk å inkludere dette der man kan. Ellers har jo ikke leseren noen garanti for at sitatene ikke er oppdiktet, og selv om man skulle stole at journalisten har sitert korrekt kan det være greit å ha tilgang til kilden så man kan se sitatene i kontekst.