Avdelingen jeg tilhører på jobb har fått et, velfortjent må jeg nesten si, rykte for å være en gjeng kaffesnobber. I etasjen vår har vi en slik kaffemaskin som har alle forutsetninger for å lage god kaffe. Den bruker hele bønner, som kvernes rett før kaffen brygges, den produserer ganske mange kopper kaffe om dagen, så det er ingen grunn til at bønnene skulle bli gamle, og det kommer dessuten en fyr og renser den med jevne mellomrom. Likevel, alt denne maskinen greier å produsere er varmt sølevann. Jeg tipper det skyldes en kombinasjon av at bønnene ikke er allverden, pluss at for å produsere en normalt sterk kopp kaffe i løpet av rundt 15 sekunder må den formodentlig bruke ganske mye og ganske finmalt kaffe.
Hva det enn måtte være, jeg sverger til min egen kaffe, og heldigvis har jeg likesinnede kollegaer. Dermed har vi bygget oss opp et koselig lite kaffekollektiv som disponerer to presskanner, en aeropress, en vekt med to desimaler og en overraskende seriøs kvern fra Rancilio. Jeg antar i allefall det er en seriøs kvern. Den er stor og tung, og kverner ganske langsomt. I tillegg har vi som regel opptil flere forskjellige typer kaffe, samt nok sirkulasjon til at den ikke blir stående for lenge.
16.02 g kaffe
Jeg lever naturligvis godt med et rykte for kaffesnobberi, men jeg skulle gjerne sett at kvalitetskaffe var standarden på kontorer i det ganske land. Jeg har for eksempel hørt om et firma i Trondheim som kjøpte inn noen aeropresser, og skaffet seg en avtale om å få hyppige leveringer av forskjellige typer kaffe fra Dromedar (jeg tror i allefall det var Dromedar). Økonomisk lønner det seg neppe, siden kaffen antagelig blir dyrere, pluss at tiden alle de ansatte bruker på å plundre med å lage sin egen kaffe på aeropress antagelig koster mer enn leie og rens av kaffemaskinen, men jeg tror det kunne være bra for det psykososiale miljøet. Eller noe i den dur.
Comments