Det er litt uklart for meg når man egentlig blir doktor. På disputasmiddagen min den 15. februar siterte for eksempel veilederen min fra komitéens vurdering av avhandlingen og forsvaret, og kalte meg Dr. Nordam. Så, et par uker sener, fikk jeg et brev i posten som fortalte av NT-fakultetet i et eller annet møte den 20. februar hadde vedtatt å tildele meg graden Ph.D. Og i dag, på NTNUs årlige doktorpromosjon, ble jeg først fortalt av ulike talere at jeg skulle både kreeres og promoveres til doktor, før jeg til slutt fikk utdelt et ark der det står at jeg fikk tildelt graden Philosophiae doctor den 20. februar. Konklusjonen er i alle fall at nå er alt i boks.
Jeg takker prorektor Kari Melby pent for diplomet. Foto: Camilla.
Som en annen kuriositet kan jeg nevne at alle som har disputert siden i fjor på denne tiden ikke bare ble offisielt utnevnt til doktorer i dag, men vi fikk også
jus docendi, altså retten til å forelese ved NTNU. Og det er jo interessant, jeg har jo allerede forelest ved NTNU i flere semestere, uten å ha fått denne retten tildelt av en prorektor i festlig lag, og nå som jeg ikke lenger jobber ved NTNU får jeg altså denne retten. Jeg lurer på om jeg skal ta meg en tur til høsten og kreve min rett, men jeg tipper egentlig at dette er en tradisjon som har hengt igjen fra gamle dager, den gangen universitetene var en klubb for eksentriske, relativt velstående menn, som stort sett gjorde som de ville.
Og det bringer meg til mitt siste poeng, nemlig den sjokkerende mangelen på kapper. Kapper er naturligvis også en tradisjon fra de samme gode gamle dagene, men i motsetning til en fiktiv rett til å forelese tar den seg bra ut på bilder. Og, ikke minst, hvis man skal på en akademisk tilstelning ved et annet universitet er det kult å vise hvor man kommer fra med kappen. På Camillas graduation i Edinburgh var det for eksempel mange professorer tilstede, alle med kappe fra det universitetet de tok doktorgrad ved. Hvis jeg, rent hypotetisk, ble invitert til å delta på noe slikt ville jeg måtte late som om jeg ble forkjølet for å slippe å innrømme at jeg har gått på et universitet som ikke har kapper. Tilogmed Bergen har kapper, ganske kule egentlig, bortsett fra den vulgære detaljen at de har universitetets logo på skulderen. Nå har riktignok Bergen en noe mer seriøs logo enn NTNU, men likevel. Det er bare et par hakk over UCLA-joggebukse.
Ellers var det stort sett en ganske fin seremoni, de hadde tilogmed
en sang på latin, en tale fra Gudmund Hernes og utnevnelse av en æresdoktor som faktisk hadde en solid akademisk tilknytning til NTNU. Alt i alt ganske greit opplegg, og med langt mer seriøst seremonipreg enn for eksempel eksamensfesten etter mastergraden, der jeg mener å huske det ble sunget en sang som blant annet nevnte at NT-fakultetet har som mål å være best på FoU. Man kan selvfølgelig diskutere om det er en bra ting å klamre seg til kapper og latin, men jeg vil i allefall påstå at man er på ville veier når man begynner å gjøre politiske motebegreper til en del av en seremoni. Med mindre man gjorde det på 1500-tallet og har holdt på det siden da.
Comments