Most recent comments
Jogging og blogging
Are, 9 måneder, 1 uke
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 9 måneder, 1 uke
Reading in dark times
Are, 11 måneder, 1 uke
Moldejazz 2016
Camilla, 1 år, 2 måneder
Dørskilt
Karoline, 1 år, 3 måneder
Halifax
Tor, 1 år, 4 måneder
Sony Smartwatch 3 review
Tor, 1 år, 4 måneder
Numerikk, takk
Tor, 1 år, 4 måneder
Topp tur
Camilla, 1 år, 6 måneder
Tolkien reading day
Tor, 1 år, 6 måneder
50 book challenge
Camilla, 9 måneder, 2 uker
Ten years ago
To ting på en gang
Tor
Controls
Register

Utforskertrang

Akkurat som at jeg hadde en fast rute jeg pleide å jogge i lysløypa i Molde, har jeg funnet en rute jeg liker å jogge i Estenstadmarka. Fordelen med en fast rute er at man kan sammenligne tiden fra gang til gang, og føle at man gjør fremskritt om man forbedrer seg, eller irritere seg om man ikke forbedrer seg. Man bør aldri gå glipp av en god mulighet til å irritere seg litt. Ulempen med en fast rute er naturligvis at man ikke får sett så mye av marka. Med mindre man har en ekstremt lang fast rute, naturligvis, og det har ikke jeg.

Det hender derfor fra tid til annen at jeg går litt på oppdagelsesferd. Etter å ha bodd her ganske lenge uten å være noe særlig i marka føler jeg at jeg har mye å ta igjen, så jeg vil gjerne gjøre meg litt kjent. Det er forøvrig ganske utfordrende å gjøre seg kjent, i allefall i den forstand at man lett kan si hvor man er til enhver tid. Hele Trøndelag later nemlig til å være dekket av små, grankledde åser som alle ser omtrent like ut, noe som kan gjøre det litt vanskelig å orientere seg.

I går gikk jeg egentlig ut for å jogge en kort tur, men været var ganske fint, så jeg bestemte meg etterhvert for å prøve å finne Liaåsen. Jeg var en tur på Liaåsen i vinter, jeg fikk den anbefalt da jeg spurte etter et sted der man kunne komme opp over trærne og finne seg en bakke å renne litt i, noe som forøvrig viste seg å være bare tull. Liaåsen, i likhet med alle andre åser i Estenstadmarka, er en flat og skogkledd sak.

Tatt på toppen av Liaåsen

Likevel, det var en fin tur, og jommen fant jeg ikke veien dit i går også. Det er litt interessant å gå samme sted både sommer og vinter og se forskjellene. I vinter fulgte jeg en miks av oppkjørt løype, opptråkkede spor, og delvis gjensnødde opptråkkede spor, mens i går fulgte jeg en miks av grusvei, traktorvei, sti, gjørme og myr. Og det som var litt fascinerende var at det ikke egentlig er noen sammenheng mellom veikvaliteten sommer og vinter. Eller, det er antagelig en sammenheng, og den går nok på om det er plass til å kjøre tråkkemaskin eller ikke, men på steder der det var fin oppkjørt løype i vinter er det for eksempel bare en stor, åpen myr nå på sommeren.

Gårsdagens tur i Estenstadmarka

En annen fascinerende ting er at det kan veksle ganske fort mellom ulike typer vei. Mange steder fulgte jeg en fin sti, tørr og fin, med synlige røtter på kryss og tvers, en slik sti som foreldrene dine peker på og sier «dette er en sti» når du er liten og skal lære slike ting. Essensen av en sti, egentlig. Og jeg jogger avgårde, og tenker at hit må jeg komme tilbake, før stien plutselig slutter midt i en myr. Jeg skjønner selvfølgelig at enkelte typer underlag lettere danner stier enn andre, og at myr antagelig faller i den siste kategorien, men hva gjør alle de andre som bruker denne stien? Vasser de rett ut i myra?

En tredje fascinerende ting er den tilfeldige praksisen med skilting man følger i Estenstadmarka. Man følger et skilt til for eksempel Estenstadhytta, og litt senere kommer man til et veikryss som ikke har skilt. Eller kanskje det har et skilt, men ikke et som nevner Estenstadhytta. I går kom jeg over et T-kryss, der det stod et skilt som indikerte hva som befant seg i alle tre retninger. Problemet var at i to av retningene kom man etter ca 20 meter til et Y-kryss, uten noe skilt. Det er mulig disse skiltene hadde gitt mening om vinteren, hvis det bare var løype noen av stedene, men jeg kan ikke si jeg ble særlig klok, og jeg endte egentlig opp med å gå meg vill en stund.

Det er egentlig litt kult å gå seg litt vill, i allefall når været er fint og man har mobil med batteri og dekning, og man uansett bare trenger å gå et stykke så kommer man før eller senere til en vei, for det å ikke vite hvor man er er jo ikke noe et moderne menneske opplever til daglig. Derfor er det litt kult å tenke at man skal sånn omtrent nordover, og klokka er ca seks, så hvis man holder solen på sin venstre side burde man gå sånn omtrent riktig. Det er kanskje ikke veldig avanserte overlevelsestaktikker, og Discovery kommer neppe til å lage en TV-serie om meg, men det føles litt bra likevel. Litt sånn mennesket mot naturen eller noe.
Camilla likes this

Comments

Camilla,  26.05.13 12:29

Jeg er en stor tilhenger av å gå meg vill, men jeg gjøre det helst i storbyer, hvor man kan stoppe og ta en kopp kaffe eller en cocktail midt i villgåingen.
Tor,  26.05.13 12:57

Hvis man planlegger litt kan man ta med en termos med varm kaffe eller kald cocktail.
Category
Today's exploits
Tags
tur
Estenstadmarka
Liaåsen
Views
3030