Helt til jeg oppdaget Estenstadmarka for ett år og en dag siden, var jeg ganske slapp med å komme meg ut i marka her i Trondheim. Faktisk så slapp at på ti år var jeg to turer eller noe slikt. Nå har det tatt seg opp ganske bra det siste året, med hyppige turer både til fots og på ski, men jeg har likevel et stykke igjen til jeg blir som min nye kollega fra Bergen, som har bodd i Trondheim i under to år, men likevel ramser opp topper i Bymarka som perler på en snor. Der i gården er det bare Gråkallen, Storhaugen, Våttåkammen, Tikneppen, Geitnakken, Kvistingen og Lavollen og jeg vet ikke hva. Jeg antar i allefall det er steder i Bymarka, selv om det egentlig høres litt ut som om han dikter dem opp underveis.

Uansett. Min kollega skal gå Topp7 i år, og etter å ha tenkt meg litt om meldte jeg meg på jeg også. Konseptet er at man går innom 7 topper i Bymarka, eller egentlig Gråkallen og Storhaugen og fem mindre lokale maksima på veien. De fem mindre toppene er nok hektet på for å kopiere Bergen og 7fjellsturen, men i motsetning til Trondheim har faktisk Bergen sju separate fjell, og man må ned til havnivå flere ganger i løpet av turen, så det står litt mer respekt av den.

Turen er 30 km lang, og litt av grunnen til at jeg meldte meg på er at jeg synes 30 kilometer i marka høres litt barskt ut. Jeg er usikker på om jeg har gått så langt på én dag før, og da er det litt mening i å prøve føler jeg. I følge hjemmesiden er det ingen tidtaking og veldig inkluderende stemning, men vi kommer åpenbart til å legge vår ære i å gjennomføre raskest mulig. Både fordi det er barskt, og fordi det gjelder å komme seg litt unna i begynnelsen så man slipper å gå midt i klyngen av over 2000 personer. Jeg håper på fint vær, og satser på at mitt andre møte med Bymarka blir bedre enn mitt første.