Jeg husker ikke helt hvordan temaet kom opp, men i en eller annen sammenheng ble konsepetet «klareskinn» diskutert i en sosial sammenkomst i familien til Camilla. Det dreier seg om, hvis jeg ikke husker feil, tørket svømmeblære fra torsk, som angivelig ble brukt av tidligere generasjoner for å klare kaffen (som i å gjøre den mer gjennomsiktig, ikke som i å makte å drikke den). Dette skjedde (angivelig) ved at man dyppet skinnet i en kopp kokekaffe, og så ville kaffen bli klar (altså mer gjennomsiktig), formodentlig ved at suspenderte partikler faller ut på grunn av noe som finnes i skinnet.

Som utdannet forsker kan jeg naturligvis ikke sånn uten videre godta slike påstander uten bevis, eller i allefall overbevisende dokumentasjon på tidligere utførte forsøk, og han som fortalte om fenomenet var ikke vond å be. Neste gang han fisket torsk (hvis det var torsk det var) tok han vare på en svømmeblære (hvis det var det det var), og en gang jeg kom på besøk ble jeg presentert for en litt pussig utseende tørket biologisk membran, med beskjed om at dette var et klareskinn og at det var bare å sette i gang med eksperimenter.

Som sagt så gjort, og etter at klareskinnet hadde ligget på kjøkkenet og irritert meg hver gang jeg ryddet i et års tid tok jeg meg endelig sammen og gjorde forsøket. Først forberedte jeg et glass, en lommelykt og et speilreflekskamera innstilt på manuell eksponering. Jeg kokte kokekaffe, og fylte glasset. Så justerte jeg eksponeringen slik at man kunne se lyset gå et stykke inn i kaffen. Teorien min var at om klareskinnet gjorde jobben ville man se lysutbredningen i kaffen endre seg.


Jeg tilsatte klareskinnet, rørte om og tok bilder med jevne mellomrom til jeg anslo at det hadde gått lengre tid enn man selv i gamle dager ville gidde å vente på at kaffen skulle klarne. Her presenterer jeg resultatet som to identiske utsnitt av bilder tatt før, og lenge etter tilsetting av klareskinn:

Konklusjonen min er at effekten var ganske underveldende, men at det i det minste ikke luktet så ille som man kanskje kunne forvente, og at kaffen egentlig smakte helt greit. Så ingen grunn til å gå mann av huse for å skaffe klareskinn, ikke minst fordi litt grums i kaffen aldri har tatt livet av noen, og dessuten er filteret oppfunnet for lenge siden om man vil ha klar kaffe, men det er heller ingen grunn til å fornærme verten din ved å takke nei om du blir tilbudt en kopp kaffe med klareskinn i.