Tittelen på månedens oppskrift er kanskje en smule misvisende. Dødsstjernen skal nemlig lages av pepperkakedeig; jeg mistenker at selv om den var veldig tøff, smakte ikke imperiets romstasjon så veldig godt.

Jeg har laget min andel pepperkaker, men jeg har aldri før vært ansvarlig for å lage deigen. Jeg har imidlertid hørt veldig mye om hvor vanskelig pepperkakedeig kan være, og hvor fint balansert den må være for å fungere optimalt, så det var ikke uten ærefrykt jeg gikk oppgaven i møte. I slike stunder er det fint å kunne hvile seg på en autoritet, så jeg vendte meg til Den store rutete kokeboken, redigert av Ingrid Espelid Hovig, som min mor hadde vært forutseende nok til å skaffe til veie, og fant den eneste pepperkake-oppskriften den hadde å by på: Skårne pepperkaker. I retrospekt burde vi kanskje spurt hvorfor oppskriften spesifiserte "skårne", men det kommer jeg tilbake til.

For å være på den sikre siden doblet vi deigen og sørget derfor for å ha for hånden følgende:

250g mandler
400g smør
400g sukker
2dl sirup
4ts malt ingefær
4ts malt kanel
4ts malt nellik
2ts natron
ca 700g hvetemel

Kvelden før kvelden før kvelden sørget vi for å skålde mandlene. Da jeg var liten var jeg overbevist om at "skålde" refererte til å ta av skallet. Jeg har siden den gang lært at man bruker ordet også i andre situasjoner hvor noe blir badet i kokende vann. Dessverre har jeg lagt igjen Falk og Torp i Trondheim; hvis ikke kunne jeg kanskje underholdt Calcuttaguttas lesere med spennende fakta om ordets egentlige opprindelse. Det hadde vært morsomt hvis det opprindelig kom av hvordan man behandler mandler, og jeg akter å være av den oppfatning til motsatte er bevist.

Mandlene ble så liggende over natten for å tørke før vi ignorete oppskriftens påstand om at mandlene skulle grovhakkes, for istedet å kverne dem med mammas gamle håndkvern.

En liten digresjon: Ingen jeg har snakket med har hørt om en pepperkakeoppskrift som bruker mandler i deigen, og her er det snakk om store deler mandler (det er en av hovedingrediensene). Jeg var litt bekymret for at vi kom til å ende med noe mer i retning av en litt spennende kransekake, men tenkte at når Ingrid Espelig Hovigs sier det skal være mandler, skal det være mandler. Jeg anbefaler imidlertid at man leser til slutten før man forsøker å gjenta eksperimentet.

Rør deretter smør og sukker hvitt. Jeg vet ikke hvorfor smør blir hvitt når man pisker det lenge, men det er sikkert noe man kan spørre en kjemiker om hvis man har en for hånden.

Det kan være lurt å ta ut smøret i god tid, slik at det kan bli romtemperert og mykt og lett å piske. Hvis man ikke har vært forutseende nok, kan man imidlertid plassere det hele foran peisen mens man tar seg en kopp kaffe.

Tilsett så sirup. Sirup er kanskje den vanskeligste delen av denne oppskriften. Det står at man skal bruke 2dl, men det står ikke hvor mange dl boksen rommer (bare at det veier 500g).

Selv ikke Tor vet hvor mye sirup veier per dl. For å gjør vondt verre, er det nesten umulig å bruke et desiliter-mål, for det ligger i sirupens natur at det blir mer svinn jo flere beholdere den er innom. Vi måtte derfor ta det på øyemål, og resultatet var at jeg sto og helte fra boksen mens

mamma tok det bort igjen med spiseskje. Men det er kanskje greit å ha noe å skylde på dersom prosjektet feiler.

Én ting har jeg i alle fall lært: Bakemester Harepus hadde ikke greie på pepperkaker; det er ikke spor av pepper i denne oppskriften. Jeg har en teori om at man på et eller annet tidspunkt har brukt "pepper" om alle krydder som biter litt, men jeg har ikke noen kilder å vise til.

Her skal det i alle fall like deler malt kanel, nellik og ingefær til. Nesten en hel pose av hver. Hvis du liker ekstra krydrede pepperkaker, og ikke liker å ha krydder til overs, kan du kanskje ha i hele posen. Og ikke glem å ha i natron.

Tilsett så all den kvernede mandelen og rør godt før du tilsetter nesten alt hvetemelet. Vi tilsatte en liter hvetemel, og brukte de resterende to desiliterne til å kna deigen med.

Deigen kommer til å være ganske kløkk, kanskje på grunn av mandlene. Elt den godt med litt ekstra mel, men pass på å ikke ha i for mye: Deigen skal stå over natten, og det er lettere å tilsette mer mel enn å ta ut det gamle.

Før du setter den kjølig (men ikke kaldt) over natten, pakker du den inn i plast og klemmer ut mest mulig luft. For ekstra effekt kan man leke støvsuger og inhalere spennende pepperkakedunster.

NESTE DAG

Samle familie og venner (gjerne med en fysiker som kan regne på hvorvidt konstruksjonen vil holde). Pass på at han er klar over at det er hans ansvar. Det vil medføre diverse test-baking og utsettelse av selve hovedkonstruksjonen, men bidrar også til trygghet i gruppen.

Hvis testingen fungerer etter planen, kan man så ta frem noe å steke dødsstjernen rundt. Pepperkaker tenderer nemlig naturlig mot det horisontale: de blir ikke naturlig runde. Dessverre gjelder det samme for stekebrett, noe som kan komplisere drømmen om en smakfull romstasjon.

Heldigvis har min mor være på IKEA og kjøpt ikke bare én, men TO metallboller som fint tåler å varmes til 200 grader (Tor sier de ikke vil begynne å smelte før rundt 800).

På dette tidspunktet vil man kanskje kna deigen og litt, og nå sette igang å kjevle.

Dersom man hadde vært forutseende nok til å finne frem en pepperkakehusdeig (om det er noe vi har lært i desember, er det at det er forskjell på pepperkakedeig og pepperkakehusdeig), ville kanskje det fungert som en drøm.

Man ville kanskje se fornøyd på den store fine, runde deigen som kan kuttest til i fint mønster og danderes rundt bollen.

Og så ville man kjørt det hele i ovnen og tatt seg en kopp kaffe eller gløgg og sett litt på Star Wars (som nå selvsagt går i bakgrunnen).

Dersom man derimot har vært dum nok til å finne frem oppskriften på skårne pepperkaker vil imidlertid den fremgangsmåten fungere heller dårlig.

På dette tidspunktet kan man se stygt på en fysiker om mumle noe om at baking bare er kjemi og kjemi bare er fysikk, så da burde han egentlig ta ansvar; eventuelt kan man dra nytte av å ha gått på Teoball Barnehage, og finne en kreativ løsning:

I retrospekt er det klart at vi skulle ha pakket inn bollen med aluminiumsfolie, men fysikeren ble nok litt revet med at det kreative momentum.

Når man har pakket inn den ene bollen kan man så gå løs på den andre. Det hele stekes i ovnen på 200 grader i ca 10 minutter. Alt etter hvor tykt man har pakket pepperkakedeigen rundt bollene.

Husk at Imperiets dødsstjerne har en konkav del hvor laservåpenet som ødelegger Alderaan skal plasseres. I et forsøk på å gjenskape den delen, skar vi ut en sirkel i den ene halvsirkelen, kort tid etter at den var ferdigstekt (mens den forstatt var myk).

MONTERING

er også litt vanskelig.

I fremtiden vil vi, i tillegg til å bruke pepperkakehusdeig, passe på å pakke inn bollen i aluminiumsfolie. Dette er fordi det å skille pepperkake-dødsstjernen og stål-bollen viste seg å være vanskelig. Det måtte en kombinasjon av kniv, tupperware-slikkepotter og supertynn fiskesen til før vi fikk skilt dem ad, og da bare i biter.

Men det er greit, for vi har lagt puslespill hele julen.

Og med knekk kan man fikse hva det skal være. Selv knekt pepperkakedeig. Og hvis knekken knekker fikser man det bare med knekk. Tror dere vi hadde det morsomt på kjøkkenet, eller?

Man har bare den moro man lager seg selv.

Deretter tar man frem den andre pepperkake-omkransede bollen, og så jukser man litt: Vi lot stålbollen være i, som strukturell støtte.

Jeg er ikke overbevist om at dette

vil være nødvendig hvis man har brukt riktig type deig, men i vårt tilfelle

var det sannsynligvis den eneste måten å holde kokkene noenlunde sinnsfriske på.

Bruk så rikelig med knekk på kanten, og la det stå til.

Sleng også knekk i strimler utover litt bakepapir.

Dødsstjernen skal jo ha et planetødeleggende supervåpen, og knekk er det ideelle materiale. Hvis man er ordentlig smart kan man også bruke supervåpenet

(eller den store midtstrålen) til å holde den konkave biten på plass mens man heller knekk rundt omkring for å feste (lag et lite hull i midten, plasser sirkelen midt på en pute av varm knekk, og trykk strimlen nedi).

Calcuttagutta kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle hull i tennene som følge av denne matspalten.

Det er vel ikke utenkelig at en eller annen smart jævel på dette tidspunktet kommer til å si noe stygt om dødsstjernen vår. Kanskje noe om at den minner mer om Jabba, eller at den later til å ha en litt ujevn overflate.

Slike folk liker vi ikke. Det aller meste kan fikses med melis og nonstop.

Noen ord om dekorasjonen. Jeg har alltid vært tilhenger av lykkelig anarki når det gjelder pepperkake-dekorasjoner; man skal ikke sjekke hvilken farge nonstopen har før man har klistret den på.

Jeg fikk derfor litt vondt i sjelen min da jeg så at Karoline ikke bare hadde fargesortert dem, men var godt i gang med å plassere dem i ryddige fargesorterte sirkler før jeg hadde mikset ferdig all melisen. Hun argumenterte imidlertid godt for at Imperiet liker orden, så jeg måtte gi meg.

Vi laget også et par-fem lyssabler av tannpirkere.

Min mor hadde bare rød konditorfarge, så alle seigmennene er onde.

Jeg håper de smaker godt likevel.

Her er i alle fall det ferdige resultatet. Slik ville den nok sett ut i filmene også, om bare rebellene hadde latt Imperiet lage den ferdig. I god Star Wars-ånd skal vi imidlertid knuse den rett etter midnatt i det nye året, om enn ikke ved å sprenge en atomreaktor.

GODT NYTT ÅR!
Selv om dere vil måtte klare dere uten månedtlige matspalter (fra meg, i alle fall).