Som våre historiebevisste lesere sikkert vet, fyller Calcuttagutta åtte år i dag. Åtte år har gått siden Are tok en pause fra Operativsystemer for å opprette en blogg på blogspot.com, og postet posten med den undrende overskriften «Blir dette noe kult, da?». Jeg tror jeg drister meg til å hevde at det ble kult, og fortsatt er kult. Åtte år er ganske lenge på internett, og jeg tipper gjennomsnittlig levetid for en blogg er mye kortere enn dette.

Det finnes en funksjon for å se artikkelaktiviteten her på bruket, tilgjengelig på www.calcuttagutta.com/stats/files/activity_fig. Den var egentlig ment å bli en del av en noe mer omfattende statistikk-side enn den vi har i dag, men figuren (som blir generert på nytt hver gang den lastes, med fersk statistikk fra databasen, vakkert plottet i Matplotlib) bruker så lang tid på å laste at jeg droppet det. Jeg kunne åpenbart skrevet koden langt mer effektivt, spesielt siden historiske data har en tendens til å ikke endre seg så mye, men minst halvparten av poenget var at jeg ville lære å presentere et rykende ferskt plott med Django, så jeg sa meg fornøyd. Uansett, slik ser statistikken ut i dag:

Så etter noen svært gode år til å begynne med har altså aktiviteten mer eller mindre stabilisert seg på rundt 20 artikler i måneden, med et visst fall det siste året. Jeg vet ikke helt hva jeg skal konkludere fra dette, men jeg tror vi har et robust livsgrunnlag, eller noe slikt, og jeg vil dessuten trekke frem noe Ted Dziuba sa en gang, nemlig at det er viktigere å skrive regelmessig enn å skrive ofte. Han fulgte dessverre ikke sin egen anbefaling, men det var en meget lesverdig blogg så lenge han holdt på.

Men ja, åtte år, slett ikke verst. Vi får håpe på åtte år til, og dessuten begynne å glede oss til jubileumsfesten om to år.