Slutten på doktorgraden min nærmer seg med sjumilsteg, og det er slikt man kan bli filosofisk av. Det er også slikt man kan bli stresset av, men så langt har det gått fint. Jeg vil si jeg har sånn omtrent samme stressnivå som i innspurten på mastergraden. Men jo, filosofi. Det er jo en stor overgang å endelig skulle forlate Realfagbygget etter over ti år, og skaffe seg en jobb og alt det der. Ganske brutalt, egentlig. Hvis jeg hadde vært litt mer gründer-typen skulle jeg startet mitt eget firma, ansatt alle de andre stipendiatene,¹ og leid kontorplassen min fra instituttet slik at jeg ville slippe å endre noe særlig på hverdagen min. Jeg har prøvd å antyde til de andre at noen burde finne på noe slikt, men de har vært irriterende lite mottagelige.

En dag jeg var i det nevnte filosofiske hjørnet begynte jeg å tenke på at det var sannelig en god idé at jeg lærte meg å programmere. Det er jo snart fem år siden nå, og hendte i de dager at jeg måtte bestemme meg for hvilket fag jeg skulle ta siste semester i mastergraden. Jeg gikk for numerisk fysikk, selv om jeg hadde sterke fordommer mot numerikk, men det viste seg å være et trivelig fag, og programmering viste seg å være både en kul hobby og et meget nyttig verktøy. Jeg synes forøvrig det er morsomt å lese mine egne betraktninger fra den første tiden med programmering. Jeg kan faktisk huske den aktuelle dagen. Camilla hadde blitt med til Trondheim, før hun skulle til Edinburgh og bli doktor og vi satt på rommet mitt i Skansegata. Jeg hacket i vei på tilfeldige små problemer, og etter å ha plaget Camilla til å teste integral-programmet mitt gikk jeg ut på kjøkkenet og tvang Jørgen til å teste det også. Good times, good times.

Uansett, for å fortsette med ex.phil., som en direkte konsekvens av at jeg tok det faget fikk jeg doktorgradstillingen jeg har nå, og som en direkte konsekvens av det igjen kan jeg for tiden søke på alle jobber på Finn som inkluderer ordet "fortran" i stillingsannonsen. Jeg har faktisk opprettet et eget søk som sender meg en epost hver gang det dukker opp en annonse som nevner fortran, og det er nesten uten unntak kule jobber. Noe som forøvrig stemmer veldig dårlig med fordommene jeg hadde mot fortran i 2007. Nuvel, man lærer så lenge man lever.

¹ Jeg har lagt meg til en (u)vane med å bruke The Oxford Serial Comma (eller bare the Oxford Comma). Det er Physical Review sin feil.