- Regjeringen har i liten grad en egen vilje til å satse på forskning. Budsjettet er særlig svakt på næringsrettet forskning, sier fungerende NHO-sjef Petter Haas Brubakk.

For en sytekopp, tenkte jeg. Norges målsetting, som mange europeiske land deler, er å bruke 3% av BNP på forskning, hvorav et prosentpoeng skal komme fra det offentlige, og to fra næringslivet. I 2010 brukte vi i følge SSB 1,7% av BNP på forskning, hvorav litt over halvparten kom fra det offentlige. Jeg har ikke hørt om dramatiske omveltninger i det siste, så jeg tipper fordelingen er omtrent den samme i dag.

Det offentlige betaler altså nesten så mye forskning som målsettingen tilsier, mens næringslivet ligger langt etter. Og likevel går NHO-sjefen ut og sier at statsbudsjettet er svakt, spesielt på næringsrettet forskning. Og det skjønner jeg jo godt. Fyren er sikkert Høyremann, så det er antagelig i hans interesse å kritisere regjeringen, for ikke å snakke om at han representerer næringslivet, som formodentlig er de som tjener mest på næringsrettet forskning, og hvem blir vel ikke sur og grinete når man ikke får fullt så mye gratis penger som man kunne ønske seg?

Dette er jo en grei sak, tenkte jeg, her har vi en næringslivstopp som sier noe tullete, som jeg kan påpeke. Kanskje jeg burde skrive en kommentar og sende til en avis? Aftenposten eller noe, de slipper jo til mye rart. Men så begynte jeg å tenke på at jeg har jo ingen faglig tyngde her. Jeg vet for eksempel ikke egentlig om tallene fra 2010 fortsatt stemmer. Jeg vet heller ikke akkurat hva pengene regjeringen bruker på forskning går til, jeg bare sitter meg en følelse av at alt for mye av dem går til næringsrettet forskning i utgangspunktet, og ikke til grunnforskning, som næringslivet neppe vil betale for og som derfor egentlig må komme over statsbudsjettet. Men jeg er altså ikke helt sikker, og jeg vil ikke sende noe til en avis med navnet mitt på det hvis jeg ikke er sånn passe sikker.

På den annen side, avisene er jo fulle av tullinger som skriver om ting de ikke har greie på, både profesjonelt (såkalte «journalister») og mer på hobby-basis («eksperter», «kommentatorer», «synsere», etc.), så hvorfor skal ikke jeg gjøre det samme? Problemet mitt er at jeg ikke liker å uttale meg om ting jeg ikke vet, men politikk generelt og statsbudsjettet spesielt er i grunnen så digert og komplisert at jeg ikke ser hvordan det er mulig for en privatperson å ha fullstendig informerte meninger. Det er jo lett for meg å si at jeg synes regjeringen burde hostet opp nok penger til å dekke vedlikeholdsetterslepet ved universitetene, gjenoprette og styrke forskningsfondet, styrke FRINAT, FRIHUM og de andre FRI-programmene, skru opp studiestøtten så mye at studentene slipper å jobbe ved siden av studiene og dessuten øke grunnbevilgningene til universitetene, men jeg vet jo ikke hvor det er best å ta pengene fra.

Uansett, jeg tror jeg skal gjøre det til et nyttårsforsett å sende inn minst én kronikk eller kommentar til en avis i 2013.