Jeg hadde lenge som mål å gå gjennom livet uten noen gang å skrive en CV, søke på en jobb eller gå på et jobbintervju. Jeg innser nå at det nok var en smule optimistisk, men nn stund så det faktisk ut til at jeg skulle greie meg i allefall til jeg var 30 uten å gjøre noen av disse tingene, da jeg fikk stipendiatstillingen jeg har nå uten å gjøre noen av disse tingene, men noen uker etter at jeg ble ansatt fikk jeg beskjed om å levere en CV til fakultetet fordi de angivelig liker å vite litt om de som jobber her.

Siden jeg er ferdig med doktorgraden i november har jeg nå begynt å føle presset, og dermed er jeg i gang med å søke jobber, noe som innebærer både jobbintervjuer (forhåpentligvis) og CV-skriving. Det jeg ikke var forberedt på var imidlertid at det skulle bli så mye CV-skriving. Jeg hadde sett for meg at det holdt å lage en, som man så kunne sende med søknader som pdf, men det er tydeligvis for enkelt. Mange arbeidsgivere benytter seg nemlig av ulike «rekrutteringsløsninger» på nett, der man må legge inn en CV. Dette går stort sett ut på å skrive de samme tingene om igjen, i skjemaer som ligner ganske mye fra det ene systemet til det andre, men som naturligvis ikke snakker sammen.

Det er fristende å spørre hvorfor i alle dager det trenger å være slik. Hva er galt med å legge ved en pdf? Er det virkelig nødvendig å lage proprietære systemer for alt mulig rart som kan løses billigere på en måte som er enklere for alle involverte? Det er litt som nettavisene og app-fetisjen? Hvorfor i alle dager skal alle nettaviser ha sin egen app (det vil si, sine egne apps, siden apps er platformspesifikke)? Det er ganske imponerende hva man kan få til med åpen teknologi, som for eksempel HTML5, CSS og javascript.

Jeg grøsser ved tanken på hvor mye tid menneskeheten samlet sett har kastet bort på å gjøre om igjen ting noen andre har gjort tidligere, og hvis jeg hadde vært litt tøffere i trynet skulle jeg nektet å søke stillinger hos firmaer som bruker slike tullete rekrutteringsløsninger.

-Tor Nordam