Jeg var innom Dromedar ved Bakke bro i går, der min oppmerksomhet ble fanget av den mest demoniske kaffeposen jeg noen gang har sett. Kaffen het «black coffe», og hevdet å være inspirert av svartmetall. Jeg sakser fra beskrivelsen bakpå posen:

Inspired by the True Norwegian Black Metal culture and the expression "Black Coffe" Solberg & Hansen have sourced a powerful coffee that captures darkness. The original "Black Coffee" was launched in the Norwegian town Hell.

Spennende, tenkte jeg. En skikkelig ond kaffe, i den betydningen ond hadde på tidlig 2000-tall, da vi brukte det som et altmuligadjektiv for å beskrive alt som var bra. Men så leste jeg det som stod om smaken:

Juicy flavours of strawberries. Sweet notes of vanilla. Full body, clean aftertaste with taste of milk chocolate.

Seriøst? Er virkelig jordbær, vanilje og melkesjokolade de ondeste smakene man kan oppdrive i en kaffe? Hva med mørk sjokolade, tjære, asfalt, tobakk og brent kirke?

Jeg kommenterte dette til baristaen, en særdeles hyggelig og pratsom fyr, og han var enig i at det ikke akkurat var de første tingene han tenkte på når han hørte svartmetall, men han hevdet at kaffen var god, så jeg kjøpte den, og den viste seg forsåvidt å være god, men ikke på langt nær så ond som man kunne få inntrykk av fra etiketten. Skjønt, når jeg tenker meg om var det vel opptil flere av mine bekjente som sysler med svartmetall som hadde en forkjærlighet for kaffe mocha og denslags pinglegreier, så kanskje den egentlig passer veldig godt til sitt tiltenkte marked.

-Tor Nordam