Most recent comments
Jogging og blogging
Are, 4 måneder, 2 uker
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 4 måneder, 2 uker
Reading in dark times
Are, 6 måneder, 2 uker
Moldejazz 2016
Camilla, 10 måneder
Dørskilt
Karoline, 10 måneder, 2 uker
Halifax
Tor, 11 måneder, 1 uke
Sony Smartwatch 3 review
Tor, 11 måneder, 3 uker
Numerikk, takk
Tor, 12 måneder
Topp tur
Camilla, 1 år, 2 måneder
Tolkien reading day
Tor, 1 år, 2 måneder
50 book challenge
Camilla, 4 måneder, 4 uker
Ten years ago
Reed switch
Tor
Controls
Register

Litteraturtips til late eksamensdager.

Som en motvekt til alle samfunnsaktuelle debatter som raser på Calcuttagutta for tida, så tenkte jeg at jeg skulle komme med et lite utvalg sjeleføde som kan fungere som et alternativ til faglitteratur, nå som de fleste av oss går inn i en periode med mye forelesningsfri. Utvalget er ikke i prioritert rekkefølge eller noe bestemt antall; i stedet reflekterer det hvilke boktitler jeg kommer på etterhvert som jeg skriver, ev. hva jeg finner i bokhyllen.


Vernon God Little, av amerikaneren DBC Pierre, er en bok jeg tipset Jørgen om for så lite som en time siden (sannsynligvis mer når jeg er ferdig med å skrive). Vernon Gregory Little er så heldig at han blir anklaget for delaktighet i high school-massakeren som rammet den lille byen Martirio, barbeque sauce capital of Central Texas, og det første man leser etter tittelsiden er treffende nok Act I - Shit Happened, da det virkelig ikke går så altfor bra for 15-åringen. Boka har blitt kalt for en komedie i dødens nærvær, noe den helt klart lever opp til, og unge herr Littles observasjoner til livet rundt ham er vel verdt å få med seg, i tillegg til finurlige frampek til en slutt som er enda morsommere enn man trodde.
Boka retter i tillegg en satirisk pekefinger mot den makten som media nyter i vår tidsalder, og kan derfor være en ekstra tankevekker for alle som ønsker en karriære som noe innen media.
- Me ves y sufres!


Dersom satiren over ikke skulle være tilstrekkelig med humor for den lesetørste kan jeg i tillegg anbefale fortellingene om Don Camillo av italieneren Giovanni Guareschi. Dette er en samling historier om presten i en liten italiensk by på 30- og 40-tallet, og hans mer eller mindre vennskapelige forhold med borgemesteren og kommunistlederen i byen.
Don Camillo er ikke bestandig en tilhenger av å snu det andre kinnet til, og da ender det fort opp med at han griper nærmeste benk for å underbygge sine argumenter. Likevel vil det nok ikke være feil å omtale Don Camillo og Peppone, som borgemesteren kalles, som bosom enemies, da de til tross for enkelte uenigheter (Don Camillo kaster bl.a. Peppone i elva og stjeler maskinpistolen hans) er ganske enige om mange ting. Er man så heldig at man kommer i besittelse av de svenske utgivelsene fra 50-tallet, så er fortellingene også illustrert av små koselige tegninger.


For de som måtte ønske å utforske det norske forfatterlandskapet kan jeg anbefale Jan Kjærstads trilogiroman om TV-produsenten Jonas Wergeland, Forføreren, Erobreren og Oppdageren. Alle tre bøkene følger grovt sett samme stil, bestående av løsrykte hendelser fra Wergelands liv, som først etterhvert gir et bilde av hvem hovedpersonen er. Likevel er bøkene fremstilt fra ulike synsvinkler, slik at bildet av Jonas Wergeland fremstår nokså forskjellig, og det er ikke før i Oppdageren at man forstår både geniet fra Forføreren og drittsekken i Erobreren.
Kjærstads lek med kronologien er nok det som gjør disse romanene til en fryd å lese. Henvisninger til hendelser både tidligere og senere i Wergelands liv gir flere og flere brikker i det puslespillet som fortellingen er, slik at det drøyer lenge før vi får vite sannheten om Jonas' mors syv elskere, og hvordan Jonas drepte dem med et eneste drabelig slag.


Fra syv elskere går vi over til syv samuraier, som danner bakteppet i Helen Dewitts bok The Last Samurai. For at sønnen Ludo (kort for Ludovic) ikke skal mangle mannlig innflytelse i barndommen lar alenemoren Sibylla ham vokse opp med Akiro Kurosawas film De syv samuraier i bakgrunnen. Ludo viser seg å være et barn utenom de vanlige, og før han fyller fem og begynner på skolen har han bl.a. lært gresk ved å lese Homér, og tvunget mora til å lære ham japansk, inspirert av filmen som han snart kan alle replikkene i. Ved elleve års alder behersker han 20 språk i tillegg til temmelig avansert matematikk og fysikk, og det er nå han gir seg ut på leting etter sin far. Syv menn, som på hver sin måte er fremgangsrike og fremstående blir etter tur utsatt for dette barnet som hevder å være deres sønn, medbåde tragiske og komiske resultater som ikke helt svarer til Ludos forventninger.
The Last Samurai er en meget spesiell fortelling om barneoppdragelse og
-oppdagelse som jeg tror vil appellere til mennesker som liker bøker med et behagelig tempo og den typen humor som gjør at man smiler litt varmt inni seg. I tillegg vil lysende øyeblikk - som da en tre-fire-årig Ludo forteller en mann på t-banen at han ikke får lov til å lære japansk før han har lest et gitt antall kapitler i Iliaden (på gresk) - lett føre til litt mer hørbar småhumring. Det er langt fra nødvending å ha sett De syv samuraier før man leser denne boka, men man kan fort få lyst til å se den etterpå.
- If we had been fighting with real swords, I would have killed you.


Fra Ludo og Sibylla kunne jag naturlig ha gått videre i to retninger, nemlig Japan og gresk heltediktning, men da jeg allerede har klart å pushe Haruki Murakami på en ikke ubetydelig del av min omgangskrets, og jeg føler at både hans forfatterskap og Homérs storverk lett kan kreve hver sin spalte for seg selv, så kan jeg heller komme tilbake til det etter ønske ved en senere anledning.

Comments

Eivind,  28.04.05 10:57

Når jeg leser slikt får jeg dårlig samvittighet for at jeg er så dårlig til å lese bøker :/

Jeg tror jeg trenger bøker med stoor skrift og mange illustrasjoner for å greie å holde oppmerksomheten oppe. Har du noen tips til meg på noe sånt?

Tor,  28.04.05 14:47

Photography Yearbook

Matteus,  28.04.05 15:38

Skal komme med en oppfølgerspalte om barnelitteratur som med fordel kan leses av voksne. Ikke alltid så mange bilder, men sikkert noe som kan være bra.

Tor,  28.04.05 17:55

Svinepelsens Hevn

Are,  29.04.05 01:05

Litteraturtips er kjærkomne, både som ideer til bøker man bør lese (av alle ting har jeg Den Siste Samurai med meg, men jeg har stadig ikke lest den) og som en tupp i stjerten, sånn at man faktisk kommer i gang. Interessant!

Camilla,  06.10.08 20:17

!
Ok, jeg innrømmer at jeg har gått gjennom noen av de gamle artiklene dine, Matteus. Det er ikke et uttrykk for creepy stalker-tendenser, men sunn nysgjerrighet og iherdig prokrastinering. Men altså:
Me ves y sufres. Jeg ser du har skrevet det under Vernon God Little-delen. Nå har det seg slik at jeg har kommet over det på en rekke slik sjablong-sprayede vegger i Edinburgh. Slik:

Og selv om jeg skjønner den ordrette betydningen har det alltid slått meg som meget mystisk. Jeg fatter og begriper ikke hva de prøver å si.
Vet du det?

Matteus,  06.10.08 21:09

Hmm... gamle artikler, altså. Burde nok gå igjennom dem og slette det jeg ikke vil legge igjen til ettertiden.

Me ves y sufres er vel fra en bumper sticker, tror jeg. Litt som hvis du kan lese dette så er du for nære, men med en advarsel om at det vil medføre lidelse.
På grafittien er det kanskje en annen måte å si at hvis du møter artisten i egen person, så vil det ikke være så veldig behagelig. Ev. kan det være kunstkritikk.
Jeg hadde en godt poeng, men det forsvant et sted på vei hjem fra Gløs.
Category
Miscellaneous
Tags
Views
1786
Google hits
1
Last google search
"jonas drepte dem"