På fredag hadde jeg den glede å spise to ulike gulrotkaker. Ikke to hele, altså, men stykker fra to forskjellige, begge gode. I den ene hadde gulrotbitene fått en nokså sterk grønnfarge, noe jeg aldri har sett før. Kaken smakte aldeles fortreffelig, men som realist og hobbykjemiker ble jeg naturligvis fascinert av dette fenomenet. Jeg pirket ut et par små gulrotbiter og dokumenterte effekten med et bilde:

Da jeg kom hjem fredag kveld gjorde jeg hva enhver vitenskapsperson ville gjort i våre dager. Jeg googlet. Og til min overraskelse fant jeg ingen god forklaring. Jeg kom over et par forumposter og bloggposter om temaet, blant annet en der en uheldig baker kommenterte at han av og til endte opp med grønne gulrøtter i kaken sin og lurte på hvordan han kunne unngå dette. Teoriene gikk på ting som at det skyldes det basiske i natron, det sure i bakepulver eller rett og slett oksidering. Ingen kunne imidlertid beskrive en sikker måte å gjenskape effekten.

Jeg gikk vitenskaplig til verks, og slengte en bit gulrot i et glass med plumbo og vann, for å teste teorien om base. Det skjedde ingenting, så jeg gikk videre og testet bakepulver, bakepulver i varmt vann, eddik og til slutt eddik og bakepulver sammen. I ingen av tilfellene fikk gulroten så mye som antydning til grønnfarge. Da jeg skulle helle ut glasset med plumbo oppdaget jeg imidlertid at gulrotbiten hadde fått et svakt grønnskjær helt i kanten, der den hadde vært dyppet i plumboløsningen og deretter utsatt for luft. Jeg heller derfor mot oksidering i basisk miljø, og kommer til å forske mer på dette. Jeg akter ikke å gi meg før jeg kan reprodusere forsøket hver gang jeg prøver.

-Tor Nordam