Jeg har tatt hurtigruten ca fire ganger de siste årene, og jeg mener nokså bestemt at jeg har reist tre ganger med Trollfjord, og en gang med Richard With. I alle fall har jeg kun reist med de nyere skipene. Hurtigrutens flåte har imidlertid et par gamle travere, MS Lofoten og MS Nordstjernen, fra henholdsvis 1964 og 1956, som er både mye mindre og åpenbart mye eldre enn de nyeste båtene. Jeg har ofte lurt på hvordan det er å reise med en slik båt, om man for eksempel merker sjøen mye mer, hvordan det ser ut ombord, hvordan lugarene er, etc.

I dag var jeg tilfeldigvis på kaien da MS Lofoten la til, så jeg benyttet anledningen til å gå en tur ombord og kikke litt rundt, og jeg begynte umiddelbart å tenke på slike snobbete briter på reise. Slik der man sjekker inn og finner lugaren sin og går og spiller kort med en offiser man møter i baren, og litt senere blir ambassadørens frues diamantsmykke stjålet, og franskmannen blir funnet død i en livbåt, og så dukker det opp en liten belgier med bart som finner ut hvem som gjorde det. Jeg får den typen assosiasjoner av gammeldagse lenestoler og uetisk regnskogtømmer ombord på en båt.

Jeg har derfor bestemt meg for at jeg kunne tenke meg å reise med MS Lofoten ved en anledning. Og det må være en reise over flere dager, så jeg rekker å bli kjent med en offiser og en ambassardør og en franskmann. Hvis ikke blir det ikke det samme. Det eneste jeg bekymrer meg litt for er dette med sjøen, i betydningen bølger. Jeg er ikke akkurat noen sjøulk, og hver gang jeg tar hurtigruta fra Trondheim, noe jeg bare gjør hvis det er meldt lite vind, føler jeg meg litt uvel når vi krysser Hustadvika og skipet begynner å gynge. Jeg blir ikke dårlig akkurat, men jeg er glad det som regel bare varer en times tid.

Jeg har derfor bestemt at jeg må dra til sjøs og bli pirat. Jeg ser for meg at det er den mest effektive måten å venne seg til å tåle stor sjø. Jeg snakker naturligvis om en slik gammeldags pirat, med seilskute, kanoner, nedgravne skatter og swashbuckling, ikke en slik moderne pirat med kalashnikov og gummibåt som kaprer skip for løsepenger. Jeg driver og leser Treasure Island, av Robert Louis Stevenson, akkurat nå, meget lesverdig bok, og jeg er villig til å vedde på at det aldri vil bli skrevet en slik bok om sånne moderne pirater.

Så jo. Å gå til sjøs, det er planen. Det er ingen vei utenom.

-Tor Nordam