Jeg tuslet rundt i Oslo sentrum i går, på jakt etter julegaver. På vei fra en butikk til en annen slo det meg hvor ressurssløsende, meningsløs og likefrem kvalmende ubehagelig vår jul kan være.

Hvor mye penger bruker det norske folk på julegaver årlig? Det er ikke nødvendig å ha summen i hodet for å vite at det er mye, og stadig økende. Hvor mye bruker vi på hjelp til mennesker som trenger det? Jeg har en ekkel følelse av at sammenligningen stiller oss i et dårlig lys.

"Jamen, julegaver kan jo virkelig glede!!" Klart det! Problemet er den svære andelen gaver som i beste fall sier "jeg husket å kjøpe gave til deg, og denne er moderat kul" - hvor mange gaver får man egentlig hvor man tenker "Yes! Denne gaven setter jeg virkelig, VIRKELIG pris på!!"?

For min egen del vil jeg si: Dersom jeg ikke kan ønske meg noe jeg virkelig vil ha - da snakker vi om "Yes! Konge!!" og en dyp, vedvarende følelse av tilfredshet - da vil jeg heller ha et julekort med fagre ord og tanker og vissheten om at pengene er gitt til et godt formål.

Leger uten grenser
Røde Kors