Most recent comments
Jogging og blogging
Are, 9 måneder, 1 uke
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 9 måneder, 1 uke
Reading in dark times
Are, 11 måneder, 1 uke
Moldejazz 2016
Camilla, 1 år, 2 måneder
Dørskilt
Karoline, 1 år, 3 måneder
Halifax
Tor, 1 år, 4 måneder
Sony Smartwatch 3 review
Tor, 1 år, 4 måneder
Numerikk, takk
Tor, 1 år, 4 måneder
Topp tur
Camilla, 1 år, 6 måneder
Tolkien reading day
Tor, 1 år, 7 måneder
50 book challenge
Camilla, 9 måneder, 3 uker
Five years ago
Tokyo
Tor
33%
Ja, alltid.
16%
Ja, nesten alltid.
33%
Bare av og til.
0%
Nesten aldri.
0%
Aldri.
16%
Jeg leser ikke bøker.
Controls
Register

Bøker og omgivelser

Like over nyttår skrev jeg en artikkel om tiårets bøker. Den var opprinnelig resultatet av et eksperiment for å se hva jeg kunne huske om hva jeg hadde lest over ti år. I utgangspunktet hadde jeg forventet at den ville være umulig å skrive -- eller at den nødvendigvis måtte bli vagere jo tidligere tilbake jeg gikk.

Underveis oppdaget jeg imidlertid noe jeg aldri har tenkt over før: Jeg vet alltid hvor jeg har lest en bok som har gjort inntrykk på meg.

I og med at dette var noe jeg aldri hadde tenkt over før, antok jeg umiddelbart at det var noe alle gjorde, og at jeg bare var dum som ikke hadde insett det før. Et sett dypt uvitenskapelige undersøkelser gjorde det imidlertid snart klart at selv om det ikke er uvanlig, gjelder det slett ikke alle.

Dette fikk meg i sin tur til å tenke mer på hvorfor jeg husker omgivelsene. Som alle som har levd sammen med meg før eller senere har oppdaget er jeg nemlig veldig lite klar over omgivelsene mine mens jeg leser. Det var lenge nesten umulig å få kontakt med meg da jeg var yngre, og mine foreldre var naturlig nok småfrustrerte.

I løpet av julen oppdaget jeg at jeg har utviklet en reaksjon på navnet mitt. Det vil kanskje være riktigere å si at Karoline oppdaget det. Jeg hører ikke hva som foregår rundt meg, men hvis du sier "Camilla", eller noe som høres slik ut, våkner jeg. Hun hadde det deretter morsomt i en halvtime ved å snakke om camille-te og camelia-blomster mens jeg forsøkte å lese videre i boken min.

Dette er nok et tegn på at underbevisstheten min, ikke overraskende, tar inn mye som jeg ikke føler er viktig. Og det er nok noe det samme som gjør at jeg har overlevd 20 år av å lese mens jeg går. Jeg tenker ikke over omgivelsene, men registrerer dem i alle fall på et nivå. Og det må være disse underbevisste inntrykkene jeg bruker når jeg husker hvor jeg har lest boken.

Hva med dere? Forbinder dere lyder, steder eller farger (for ikke å snakke om lukter) med bøker? Vet dere hvor dere har lest dem, eller når?
Tor, Karoline likes this

Comments

Tor,  23.01.11 13:15

Husker du alle stedene du har vært mens du leser en bok? Det tar jo typisk en stund å lese en bok, så man kan jo godt ha vært innom flere steder.

Nei

Camilla,  23.01.11 13:20

Jeg husker steder jeg har vært for hver bok, men ikke alle stedene hvor jeg har lest den boken. Jeg husker det hvis stedene har vært annerledes enn andre. For eksempel husker jeg Zarathustra (hvor jeg leste introduksjonen) og Hyde Park og hotellrommet i London for Good Omens. Men for Forbrytelse og straff husker jeg bare det å sitte på den rare skulpturen foran Dahl i jazzfestivalen mens jeg venter på Silje. Og jeg leste ikke hele boken der. Tre musketerer husker jeg at jeg leste deler av mens jeg gikk ned stien bak huset i Øverlandsveien. Og Yates' Rosicrucian Enlightenment forbinder jeg med Gindhouse café og sengen min.
Tor,  23.01.11 13:32

Jeg husker også Hyde Park i forbindelse med Good Omens. Spesielt hvordan du leste en bit høyt, og så kom det en rar fyr forbi og lurte på om vi hadde bibel-lesning.

Anders K.,  23.01.11 16:16

Jeg tror det er vanlig å plassere minner i enten tid eller rom. Det er i alle fall tilfellet med meg, så jeg antar at det også er det for andre. Noen husker datoer eller år, altså når ting skjedde. Der er jeg helt blank. Men jeg husker alltid steder. Dersom noen sier "Husker du da det og det skjedde?", må jeg først spørre hvor det var. Dersom de kan svare, husker jeg det meste som om det var i går. Og nøyaktig hvor det skjedde. På meteren. (Men tidspunktet må jeg anslå med pluss/minus to år uansett hva det dreier seg om.) Kanskje er du også slik?
Camilla,  23.01.11 16:19

Jeg anslår tid utifra hvor jeg befant meg.

Anders K.,  23.01.11 18:53

Samme her. Siden jeg har flyttet masse i løpet av livet, har jeg noenlunde oversikt over hva som skjedde når. Hadde jeg vært bofast ville jeg ikke hatt sjangs.

Huh

Camilla,  23.01.11 18:55

Best å bli nomade.
Karoline,  23.01.11 21:39

Jeg forbinder boka snømannen av Jo Nesbø med tog. Og hvor skummelt det var å se ut vinduet på toget på vei fra oslo til molde i perioden når jeg leste den boka. Jeg måtte forsåvidt manne meg opp i en måned før jeg turte å fullføre slutten av boka. Hm.

Drikker CAMILLete nå. MMmmmm.

ps, fin poll. Gjett hva jeg trykte på da.

Det er nesten litt skummelt.
Jeg burde kanskje lese en av bøkene hans. Men jeg tror kanskje ikke jeg overlever noe du synes er så skummelt.

Du leser jo bøker, du. Av og til.
Har Anja lest ferdig Princess Bride ennå? Har dere sett filmen?
Jeg vil ha brev.
Det er deres tur å skrive.