I år har jeg første gang ønsket at jeg hadde tatt meg bryet med å ta med ski til Trondheim. Vanligvis har jeg vært fornøyd med én, to, eller kanskje ingen skiturer i året, hjemme i Molde til enten jul eller påske, og det har aldri falt meg inn å drasse med meg ski oppover hit (fluestang, derimot, har jeg drasset både opp og ned, og aldri brukt). Men i år har jeg altså følt behovet for et par ski i Trondheim. Det har kanskje litt å gjøre med at jeg gikk glipp av noen dager med latterlig gode forhold i julen, men det er ikke det som er den egentlige grunnen.

Grunnen er at en eller annen tulling har kjørt en løypemaskin rett bak huset mitt. Rett bak der jeg bor går det en smal gangvei som fører oppover i retning Dragvoll, og nedover i retning Gløshaugen. Den passerer mindre enn 100 meter fra døren min, og nå har den altså blitt til en skiløype. Oppover mot Dragvoll passerer den blant annet gjennom en tunnel under omkjøringsveien, men selv der har en eller annen omtenksom person skuffet sammen noe snø og kjørt løypemaskinen gjennom tunnelen. Jeg har ikke sjekket opp hvor denne løypen fører, men jeg antar den går i retning Dragvoll, og dermed til Estenstadmarka eller noe slikt (noe annet ville vært teit).

Jeg nevnte tidligere at jeg har ganske strenge krav til været hvis jeg skal gå på ski. Jeg har et annet krav i tillegg, og det er at jeg gidder ikke å gå mer enn maksimalt fem minutter før jeg tar på meg skiene. Og nå, takket være denne nye løypen, er det kravet oppfylt med god margin. Men jeg har altså ingen ski. Nuvel.

For å lette min dårlige samvittighet for å ha skrevet lite i det siste kan jeg ellers nevne at jeg jobber med den for lenge siden lovede artikkelen med sammendrag av Eye of the World, og at jeg dessuten sysler med en artikkelserie om hvordan solceller egentlig funker. Så følg med, følg med.

-Tor Nordam