Jeg sa tidligere i høst at jeg tenkte å prøve meg på å sykle til Molde igjen. Planen var å gjøre dette for ca to-tre uker siden, men værgudene var ikke enige, for da hadde vi en periode på ti dager med regn og ufyselig vær. I alle fall var det meldt regn og ufyselig vær, og så ivrig er jeg ikke på å sykle den turen at jeg gidder hvis det er overhengende fare for regn.

Den siste uken har imidlertid været oppført seg eksemplarisk, men nå begynner det å bli såpass sent på året at det er litt knapt med dagslys, og da er det ikke så kult lengre. Hvis jeg skal få skryte litt vil jeg imidlertid si at jeg tror jeg hadde hatt gode muligheter til å greie hele turen i år, da jeg har syklet flere lange treningsturer enn i fjor. For noen uker siden tenkte jeg for eksempel at jeg skulle sjekke hvor langt det egentlig er til Stjørdal. Det viste seg å være et stykke, så jeg snudde ca halvveis, og endte opp med en tur på rundt 45 kilometer.

I dag tenkte jeg at jeg skulle ta en kikk på Jonsvannet, som jeg har hørt så mye om det. Jeg har strengt tatt vært der en gang før, en gang jeg var ute og øvelseskjørte motorsykkel med Trond, men vi kjørte bare til vannet og tilbake, så jeg fikk ikke noe inntrykk av hvor stort det egentlig er. Det gjorde jeg derimot i dag. For den som er kjent i området kan jeg si at jeg syklet Jonsvannsveien oppover mot Dragvoll og til enden, og så ned til vannet og over broen som skiller Jonsvannet og Litlvannet (navnet Litlvannet har jeg fra kartet på Gule Sider, merk at navnet bare er synlig på zoom-nivå 8 og 9), og så videre. Og omtrent her begynte jeg å tenke at det kan da umulig være så forbannet digert dette vannet, så jeg bestemte meg for å prøve å sykle rundt det. Det viste seg imidlertid at forbannet digert er nettopp det det er.

Jonsvannet er et ganske sleipt vann. Det har en nokså irregulær fasong, med flere smale partier som gjør at når man sykler den veien jeg gjorde ser det først ikke så stort ut. Så oppdager du en ny bit, og så var det ganske stort likevel. Og så oppdager du enda en bit, og da er det i grunnen ganske digert. Jeg bestemte meg for å sammenligne med et vann hjemmefra, for eksempel Bergsvannet, og når jeg slo opp på Gule Sider viste deg seg at Jonsvannet er omtrent like stort som Øverlandsvannet, Bergsvannet, Bårsdalvannet, Moldevannet, Audunstjønnan og dessuten alt mellom, ganger to. Sånn omtrent.

Det vet jeg nå. Det visste jeg imildertid ikke da jeg var ute og syklet, så jeg bare syklet i vei på det som så ut til å være den lureste veien. Etter ca tre kilometer på en grusvei inn gjennom skogen stoppet imidlertid veien på gårdsplassen til det som må være et av de mest usentralt plasserte husene i Trondheim, og jeg ble tvunget til å konkludere med at blindvei-skiltet som stod ved begynnelsen på veien faktisk betydde at det var en blindvei, og ikke bare at de ikke ville ha så mye biltrafikk, slik jeg hadde trodd. Så da snudde jeg og syklet hjem igjen. Totalt ble turen på ca 25 kilometer, så ikke så verst. Jeg anslår at det er noe slikt som 30 kilometer rundt vannet, så med turen hjemmefra blir det kanskje 45-50 hvis man sykler hele runden. Definitivt noe jeg planlegger å gjøre en dag.

-Tor Nordam