Da jeg var på vei hjem fra Paris nylig, gjorde jeg den tabben å pakke ned alt lesestoffet mitt i kofferten. Med en nesten to-timers flytur foran meg bestemte jeg meg derfor for å sjekke ut den lokale bokhandelen på Terminal 2E på Charles de Gaulle. Det viste seg at stedet å gå var en liten kiosk ved navn Relay, en forholdvis standard flyplasskiosk med fokus på aviser, blader og bøker. Og innerst i denne kiosken fant jeg til slutt en hylle merket «Foreign books».

Utvalget, som var noe begrenset, bestod av slike bøker jeg forbinder med flyplasser. Stort sett slike bøker som, i følge mine fordommer, blir lest av slike menn i dress som har endt opp i en nokså godt betalt jobb, og som derfor har ganske høye tanker om egen fortreffelighet, uten at de nødvendigvis er spesielt intelligente, og i alle fall ikke særlig reflekterte. Dere vet sikkert hva jeg snakker om. Slike menn som sitter på toget eller flyet eller hvasomhelst sier ting de har lest i avisen til hverandre, uten at det for meg virker som om de har helt kontroll.

Uansett, jeg følte jeg måtte ha noe å lese på, og valget falt til slutt på The Next 100 Years, av George Friedman. Som navnet antyder inneholder den spådommer for de neste 100 årene, og den handler stort sett om politikk og slikt, men en av tingene som er nevnt på forsiden er at han tror rom-baserte solceller vil levere strøm til Jorden i stor skala innen 2080, og det var nok det som fikk meg til å kjøpe den.

Boken er ganske lettlest, så jeg leste nesten halve på flyet hjemover, men etter det har jeg hatt andre ting å sysle med, så jeg er ikke helt ferdig ennå. En mer detaljert kommentar kommer nok når jeg er ferdig, for boken er på mange måter ganske interessant, og jeg tenkte å sammenligne litt med hva andre folk har sagt, så akkurat i dag skal jeg bare gjengi en liten setning som fikk meg til å tenke litt.

when Social Security set the retirement age at sixty-five, the average life expectancy for a male was sixty-one.

Funky greier, sier jeg bare. Mer kommer senere.

-Tor Nordam