Som trofaste lesere og andre jeg snakker med fra tid til annen vet, har jeg i vår forelest Brukerkurs i fysikk for andre gang, og denne gangen har alle forelesningene mine blitt filmet, og lagt ut på nettet. Jeg har omtalt dette før, fire ganger så vidt jeg kan se (1, 2, 3, 4), men jeg tenkte jeg skulle tyne en artikkel til fra dette temaet, nå som jeg har litt mer tyngde og gravitas og slikt. Og erfaring, for å bruke et ord som faktisk betyr noe.

Jeg har nevnt tidligere at man veldig lett glemmer at man blir filmet. Kameramannen setter seg bare ned i auditoriet, med kameraet på stativ foran seg, og så tenker man ikke noe mer over den saken. Det er studentene man legger merke til når man snur seg og ser bakover i radene. I og med at man (eller jeg, det er jo ikke sikkert alle føler det slik) glemmer at man blir filmet fører ikke filmingen med seg noe ekstra nervøsitet. Kameramannen min, en trivelig eks-skater fra østlandet, fortalte meg at folk ofte sier til han at de er nervøse. Og det skjønner han godt, sier han gjerne da, hvorpå folk blir litt overrasket over at han ikke prøver å si beroligende ting. Men jeg følte meg altså ikke noe mer eller mindre nervøs enn når jeg foreleser uten kamera, og det viser seg at øvelse gjør, om ikke mester, så i alle fall litt mer selvsikker, for denne nervøsiteten jeg pleide å ha for å snakke foran forsamlinger har egentlig forsvunnet med årene.

Ulempen med at man glemmer at man blir filmet er naturligvis at man glemmer å ta høyde for at man blir filmet. Det mest åpenbare eksempelet, som alle blir advart mot av kameramannen, og som alle glemmer likevel, er at man bør gjenta eventuelle spørsmål fra publikum. De som stiller spørsmål har nemlig ikke mikrofon på seg, og det er derfor helt umulig å høre hva de sier på opptaket. Noen ganger går det bra, hvis svaret gjør det klart hva spørsmålet gikk ut på, men noen ganger er det ikke åpenbart i det hele tatt hva som diskuteres. I tillegg er det sikkert mange småting om hvordan man skriver, hvordan man henviser til ting på andre siden av tavlen ved å peke, noe som gjør det vanskelig for kameramannen å vurdere hva han skal filme. I tillegg kommer slike tekniske ting som at man ikke bør skrive helt øverst, rett under tavle-lyset, fordi det gir for stor kontrast med resten av tavlen, så noe enten blir utbrent eller gjengrodd.

Et annet dilemma som fort kan oppstå er hva man skal gjøre hvis man roter til noe, eller sier noe som er feil. Min foreløpige løsning er å legge ut erratum på hjemmesiden, men jeg ser for meg at jeg må ta tak i dette neste år. Da planlegger jeg naturligvis å legge ut de samme videoene på nytt, siden NTNU, og sikkert ingen andre universiteter heller, har resursser til å filme alle fag hvert år, og løsningen blir antagelig at jeg tar en prat med kameramannen og får ham til å filme noen korte sekvenser med rettelser, som vi så kan sakse inn på de aktuelle stedene.

På tross av de ekstra utfortringene man kommer borti, vil jeg si at min opplevelse med å få forelesningene mine filmet har vært udelt positiv. I tillegg viser det seg at studentene har satt stor pris på dette tiltaket. Gjennom året er det mange som har tatt kontakt og etterlyst en video har kommet opp litt sent, og i spørreundersøkelsen om faget har det kommet frem at det er mange som har sett på videoene hvis de har blitt forhindret fra å gå på forelesning, eller som repetisjon og hjelp til å løse regneøvingene. Her er et par utvalgte kommentarer fra studenter:

- Det er veldig bra at forelesningene blir filmet og lagt ut på nettsidene, slik at man kan følge forelesningene selv om de kolliderer med andre aktiviteter.

- Siden forelesningene i tillegg ble filmet og distribuert på nett, så ga det enda mer fleksibilitet i hverdagen som jeg absolutt satte pris på. Fortsett med det!

(Når jeg tenker meg om er jeg ikke helt sikker på hva som er NTNUs policy når det gjelder å bruke informasjon fra disse spørreundersøkelsene, men jeg satser på at det er greit siden det er anonymt. Jeg vet ikke selv hvem som har sagt dette, og for alt dere vet kan jeg jo ha diktet det opp selv.)

(Når jeg tenker meg enda mer om vet jeg vel at NTNUs policy, slik den blir presentert i disse tullete datasikkerhetsepostene vi får fra tid til annen, er at man ikke blogger om jobben. Men det er åpenbart en grov overforenkling, så den ser vi bort fra inntil videre.)

Konklusjonen min, etter å ha testet ut filming av forelesninger gjennom et semester, er at dette er bra saker. Jeg vet ikke hvor mange av våre lesere som foreleser, eller kommer til å forelese, på et sted der filming av forelesninger er et alternativ, men jeg vil i alle fall anbefale det til alle som får sjansen. Og hvis man i tillegg legger videoene åpent ut på nettet kan man virkelig være fornøyd med seg selv, og føle at man har bidratt til å gjøre faget sitt litt mer tilgjengelig. For ikke å snakke om at det sikkert kan funke som et utmerket vedlegg til CVen, spesielt om man foreleser på engelsk.

-Tor Nordam