I dag har jeg gjort meg noen tanker om bensinprisene. Det har seg slik at bussen min på vei til skolen kjører forbi to bensinstasjoner med ca 2-300 meters mellomrom, og pleier faktisk å stoppe for å ta på folk like ved begge. Siden jeg som regel sitter og ser ut av vinduet blir det ofte til at jeg legger merke til bensinprisen. Det er spesielt to ting jeg har bitt meg merke i:

Først og fremst viser det seg at den ubetjente bensinstasjonen ligger ca. 30 øre under den betjente. Det synes jeg egentlig er litt merkelig, for jeg har alltid hørt at bensinstasjoner tjener mer på alt det andre enn på selve bensinen. Derfor skulle man tro at det ville lønne seg for den betjente stasjonen å sette prisene likt med den andre, slik at flere folk ville handle bensin der, og dermed ville flere folk bli fristet av en deilig pølse eller noe slikt. Og siden den ubetjente stasjonen ikke har noen andre inntekter enn bensin betyr jo det at de må jo selge med brukbar fortjeneste, så det burde være mulig for den betjente stasjonen å legge seg på samme prisnivå. En betjent bensinstasjon er jo essensielt det samme som en kiosk og en ubetjent bensinstasjon, bare at kiosken får ekstra kunder fordi folk uansett drar dit for å handle bensin.

Det andre jeg har merket meg er at bensinprisen svinger noe borti natta.
Mandag kveld: 8,37
Tirsdag morgen: 9,73
Tirsdag ettermiddag; 9,24
Er ikke det ganske voldsomt? Eller er det det? La oss se på noen regneeksempler. Vi tar for oss Per og Pål. Per bruker bilen kun til og fra jobb. Han kjører litt i overkant av en mil om dagen, og han kjører bykjøring, og vi vet jo alle hvordan trafikken er i Trondheim når alle sauene skal til og fra jobb, så vi regner at han bruker en liter om dagen. Pål har en del lengre vei til jobb, og han kjører litt i jobben. I tillegg skal han hente barn i barnehage, og handle, og et par kvelder i uken blir det til at han kjører poden på fotballtrening. Han kjører i snitt ti mil om dagen. Det vil si at han sitter i bilen ca tre timer daglig, og et er nok ikke sjokkerende mye. Han kjører også en del bykjøring og slikt, dessuten har han en røten gammel bil, så vi sier ti liter om dagen.

Per bryr seg ikke om prisen når han fyller bensin. Han fyller når han føler at det er på tide. Vi regner med at han fyller på høye priser like ofte som lave, og at han dermed ender opp på gjennomsnittlig 9,05 kroner. Med er forbruk på en liter om dagen betyr det at han bruker 270 kroner i måneden. Hvis han hadde konsekvent fylt når prisene var på det laveste, hvor mye hadde han spart?

Vi regner ved å være litt våken, og fylle når prisen er på det laveste, selv om han ikke hadde tom tank, kunne Per fylle for 8,40 i snitt. Det blir altså 252 kroner i måneden. Så ved å konstant være på vakt kunne Per lett spart 20 kroner i måneden. Knapt noe å bråke om. Hva med Pål?

Den observante leser vil ha merket seg at Pål bruker nøyaktig ti ganger så mye bensin som Per. Dermed vil månedsprisenen hans bli ti ganger så høye, og følgelig vil innsparingen også bli ti ganger så høy, altså 200 kroner. Vi kan konkludere med at selv for en familiemann som kjører passe masse er det ikke store summer å spare på å konstant være på vakt etter lave priser. For små firmaer med mange biler, som f.eks. budfirmaer er det mulig at det kan være vits i dette, men jeg regner egentlig med at slike firmaer har en prisavtale ett eller annet sted. Det har vi i allefall på jobben, med det er jo disel, så det blir muligens noe annet. Bensinregninen til ethvert budfirma vil uansett blekne i forhold til knust-bil regningen.

Seså, er det ikke mye lettere å forholde seg til bensinprisen nå, når vi gikk gjennom noen regneeksempler sammen? En krone opp eller ned, hva er det for noe? Det er ca like givende som å vite at Titan er 6200 kilometer i diameter. Men når vi kan relatere prisendringen til Per og Pål blir alt mye lettere og ta og føle på.

Tilslutt vil jeg bli den første til å ønske Anders velkommen som skribent for Calcuttagutta.

-Tor Nordam