Såh. I dag har jeg jobbet nokså hardt, og jeg har vært kreativ og innovativ og sikkert andre fremmeord også. Jeg har nemlig laget ferdig årets eksamensoppgave. Jeg har dermed brukt opp all min kreative energi for i dag, så jeg tenkte å skrive en artikkel om det samme som i går, nemlig Magic: the Gathering. Bare at i dag skal jeg skrive om Magic Online, eller MODO som det også kalles, uten at noen vet hvorfor.

Magic Online er, som navnet indikerer, en nett-utgave av Magic. At kortspill gjør seg bra på nett er jo noe alle som har spilt MShearts i økonomi-timene på videregående vet, og det er ikke noe annerledes med Magic enn med Hjerter. Magic er naturligvis noe mer komplisert, men det er ikke noe fundamentalt i spillet Magic som gjør at man ikke kan spille det over nettet i stedet for over et bord. Det er dessuten en hel rekke fordeler ved å kunne spille Magic på internett, hvorav den største er at man får tilgang til utrolig mange flere personer å spille mot.

I den virkelige verden kjenner jeg rundt ti personer her i Trondheim som jeg kan spille med. I gamle dager, før Avalon ble nedlagt, kunne vi også gå dit å spille. De hadde små turneringer hver fredag (Friday Night Magic), og større turneringer når det ble sluppet nye sett og denslags. Men selv på de største turneringene var ikke mer enn rundt 40 personer. På Magic Online er det gjennomsnittlig 2 - 4000 påloggede brukere (i følge wikipedia), så det er åpenbart mye lettere å finne noen å spille med. Og man trenger ikke spille med tilfeldige fremmede heller, man kan spille med venner som bor andre steder, eller for den saks skyld venner som bor i samme by men som ikke gidder å gå ut.

Faktisk fantes det en online-utgave av Magic før den offisielle Magic Online kom ut i 2002. Allerede i 1995 dukket Apprentice opp (Magic selv kom i 1993). Jeg har riktignok aldri prøvd Apprentice selv, men fra det jeg hører og leser er det relativt lite avansert. Mens Magic Online håndtere alt som skjer i spillet, og sørger for at reglene blir fulgt, er Apprentice mer som et virtuelt bord. Det lar begge spillerne se hvilke kort som ligger på bordet, men man må håndtere mesteparten av spillet selv. En annen viktig forskjell er at i Apprentice har man tilgang til en mer eller mindre oppdatert database over alle kort som finnes, og så kan man bygge deck av hjertens lyst, mens i Magic Online må man kjøpe kortene (de kommer i små forseglede pakker, akkurat som i virkeligheten. Eller man kan kjøpe dem enkeltvis på eBay, akkurat som med andre online-spill), og man kan kun spille med kort man eier.

«Kjøpe kort?? Virtuelle kort???» tenker du kanskje nå. Og i såfall er du ikke den første, og sikkert ikke den siste, som har tenkt dette. Mange har en slags vegring mot å betale ekte penger for virtuelle kort. Jeg vil imidlertid påpeke at det er ikke akkurat som om de fysiske pappkortene man vanligvis kjøper heller har noen intrinsikk verdi, utenom som peisved. Den eneste verdien de har er det andre spillere er villig til å gi for dem, og det er minst like lett å komme i kontakt med andre spillere for å bytte kort på Magic Online som i den virkelige verden.

En annen kul ting med Magic Online er muligheten til å drafte. Å drafte er egentlig en måte å velge ut kort til å lage et deck, men når man sier at man spiller en draft mener man gjerne at man først bygger et deck, og så spiller en turnering med dette decket. I korte trekk går det ut på at man sitter åtte stykker rundt et bord, og hver person har tre boostere. (En booster er en forseglet pakke med 15 tilfeldig utvalgte kort.) Så åpner man hver sin booster, velger ut ett kort, og sender resten videre til venstre. Fra de 14 kortene man får fra personen til høyre velger man så ett kort til, og sender igjen resten videre. Så holder man på slik til det ikke er flere kort igjen, og gjentar prosessen med de to siste boosterne, bare at man sender til høyre på nummer to. Dette kalles altså å drafte, og det kan naturligvis gjøres både i virkeligheten og på Magic Online, men forskjellen er at det er mye vanskeligere å tromme sammen 8 venner i vår hektiske hverdag.

Når man er ferdig å drafte sitter man igjen med 45 kort, og man bygger så et deck fra disse kortene, og spiller deretter en single elimination-turnering (er det det som kalles en cup, mon tro?) med de 7 andre som var med på draften. For å være med en draft trenger man altså tre boostere, og premien er typisk boostere. Kommer man på første- eller andreplass vil man ofte hanke inn flere boostere enn det det kostet å være med i turneningen, så hvis man er god nok til å vinne regelmessig kan man faktisk gå i pluss hver gang man spiller en turnering, og man trenger dermed ikke å betale noe annet enn de tre første boosterne. Dette kalles å gå infinite, og er naturligvis det alle streber etter.

Sånn, det var en liten introduksjon til Magi Online. Dessverre er ikke alt fullt så rosenrødt som jeg kanskje gir inntrykk av, men det skal jeg komme tilbake til i morgen.

-Tor Nordam