I neste uke skal det være en slags nyskapnings-messe på Gløshaugen. Normalt er slike messer noe jeg prøver å styre unna, og at det handler om nyskapning gjør ikke saken bedre. Ikke at jeg har noe imot nyskapning som sådan, men jeg har et inntrykk av at ofte når det snakkes om nyskapning tenker folk mer på tjene penger enn på å skape en bedre fremtid. Så, som jeg sa, jeg prøver normalt å styre unna denslags. Men ikke denne gangen. Institutt for fysikk har nemlig blitt bedt om å ha en stand for å vise frem noe morsom fysikk, og av en eller annen grunn har valget falgt på meg. Så Støvneng, som spurte om jeg kunne tenke meg å gjøre dette, og jeg har diskutert hva man kunne finne på, og vi endte opp med å bestemme oss for noe morsomt med magneter.

En naturlig kandidat til «noe morsomt med magneter» er naturligvis å levitere en magnet over en superleder. En klassiker, kan man kanskje si, og et triks jeg føler at jeg begynner å mestre, etter å ha demonstrert det sikkert 10 ganger siden jeg kjøpte en superleder i fjor. (Jeg var forøvrig helt sikker på at jeg hadde skrevet en artikkel om at jeg kjøpte en superleder, men nå kan jeg ikke finne den igjen, så antagelig gjorde jeg det ikke. For å oppsummere: Jeg bestilte den fra Tyskland, den ser ut som en litt stygg stein, og den kostet 100 euro.) Siden jeg begynner å bli såpass komfortabel med, for ikke å si bittelitt lei av, å levitere magneter over superlederen, tenkte vi at det går an å snu problemet på hodet, bokstavlig talt. Så planen min for denne standen er å levitere superlederen over en bråte magneter. Akkurat som i denne idylliske videoen.

Planen er altså å lage en slags skinne av magneter, som superlederen så kan sveve langs. Nesten, men ikke helt, som et maglev-tog. For å lage en slik skinne trenger vi mange magneter, så i går ble det kjøpt inn 200 neodymferrobor-magneter og en rull dobbeltsidig tape, begge deler fra Clas Ohlson. Den dobbeltsidige tapen hevdet å kunne brukes til oppheng, der den skal kunne erstatte ikke bare spiker, men også skruer og bolter. Jeg må si at jeg er litt skeptisk til å benytte dobbeltsidig tape til noe man normalt bruker bolter til, men den burde i alle fall være sterk nok til å holde magnetene på plass.

Jeg gjorde et innledende forsøk i dag, og de foreløpige resultatene indikerer at det vil funke, med enkelte små justeringer. Blant annet viser det seg at det ikke er så bra å søle flytende nitrogen på den dobbeltsidige tapen, for da blir det sprø og sprekker, noe som fører til at magnetene flyr avgårde med overraskende stor kraft. Jeg skal gjøre et forsøk til på søndag, og da skal jeg prøve å få tatt et bilde eller to. Jeg kommer tilbake med rapport.

I mellomtiden kan vi alle ta med oss dagens moral: Det er enda en stund til dobbeltsidig tape kan erstatte bolter, spesielt i arktiske strøk.

-Tor Nordam