På fredag var hele Edinburgh dekket i tett tåke. Inne i byen er det ikke så veldig sjarmerende når det er kaldt og fuktig og grått og kjipt, men når man kommer seg litt bort fra sentrum kan det bli riktig så fint. Jeg dro som vanlig til the King's Buildings, realfag-delen av universitetet som ligger litt lenger ut på landet, og omtrent da jeg kom frem begynte solen å komme gjennom tåken. Det var et meget vakkert skue, men jeg hadde dessverre ikke med meg kamera. Det var egentlig ganske fint hele dagen, og senere på kvelden da jeg gikk hjemover, omgitt av flotte motiver, angret jeg enda mer, og sverget (ikke for første gang) at jeg aldri mer skal gå noe sted uten kamera.
På søndag hadde jeg dette fortsatt nokså friskt i minne, så jeg hektet på meg kameraet da jeg gikk til kontoret. Søndag var en nydelig dag, med nokså klart vær, og da jeg nærmet meg universitetet tenkte jeg at jeg burde gripe denne anledningen til å traske opp til Observatoriet.
The Royal Observatory, Edinburgh, er som navnet tilsier et observatorium. Det ligger på en høyde en kilometer eller så fra King's Buildings, og det er der de som driver med astronomi ved University of Edinburgh holder til. De har tre teleskoper som er av ganske anstendig størrelse i hobbysammenheng, men ikke i forskningssammenheng. Dette, pluss at været ikke alltid er det beste i Edinburgh, gjør at teleskopene stort sett brukes av undergraduates, mens de som gjør mer seriøs forskning gjerne reiser til Hawaii og denslags for å gjøre observasjoner.
Observatoriet. Jeg tror likevel astronomi-folkene er vedig fornøyde med å ha sitt eget klubbhus litt borte fra resten av universitetet. Jeg har hørt dem si at de prøver å unngå å komme ned til the King's Buildings hvis de kan slippe, og når de likevel må en tur ned for å ordne noe sier de ting som «Yes, I'm going back up the hill soon» og «Are you going up the hill today?». Se for deg Dylan Moran som forteller om det unge paret som gikk på en bar ved navn ¨ så skjønner du hva jeg mener.
Men jo. Nesten hver dag i hele høst har jeg passert avkjøringen opp til observatoriet, men jeg har aldri vært der oppe, og det har jeg tenkt at jeg burde gjøre noe med. Det er jo antagelig fine gamle bygninger og greier. Så på søndag tok jeg altså turen opp dit på vei til kontoret, og det angrer jeg ikke på.
Selve observatoriet var forsåvidt fint nok, men det er antagelig mye mer spennende inni enn utenpå, spesielt om man får kikke i et teleskop. Og det tror jeg faktisk man kan få. Hvis man kjenner noen er det sikkert en smal sak, men i følge wikipedia er det også slik at observatoriet brukes til «outreach to the public», som jeg antar innebærer at man lar folk få komme inn og se. Det som virkelig overrasket meg var imidlertid den absolutt fantastiske utsikten over byen man får der oppe.
Edinburgh, med Arthur's Seat og Salisbury Crags i bakgrunnen. Det var dessverre litt disig på søndag, så bildene er ikke så klare som de kunne vært, men man får i alle fall inntrykket. Utsikten er antagelig ikke så bra som den fra Arthur's Seat, men med den fordelen at observatoriet ligger ca 7 minutter gange fra nærmeste busstopp. Pluss at man kan se Arthur's Seat, noe man ikke kan fra Arthur's Seat. Jeg anbefaler alle som får en anledning å ta turen opp dit. Gjerne på en dag med fint vær og rim i gresset.
Fint vær og rim i gresset. -Tor Nordam
Comments