Det som følger er skamløst avlest og omskrevet fra boka "Alt du vil vite om samfunnsøkonomi" av Erling Røed Larsen. Både jeg og Johannes fikk boka til jul, og den er absolutt verdt å få med seg. Du føler deg klokere for hver side som går forbi. I tillegg til emnet jeg skal ta opp her, går forfatteren gjennom en rekke andre emner, for eksempel hvorfor vi ikke kan bruke oljepengene, hva børsen egentlig er godt for, hva som er dumt og lurt med euro, og mye annet. Kan hende skriver jeg av litt flere konklusjoner etterhvert.

Hvorfor det er så dyrt i Norge
Kort fortalt:
Norge har meget produktive arbeidere, som kan settes inn i arbeid som produserer verdifulle varer på kort tid, noe som medfører at timelønnen til en norsk arbeider blir høy. Nå er ikke alle nordmenn involvert i direkte verdiskapende arbeid, som for eksempel olje eller møbelproduksjon, men alle som jobber i servicenæringen kunne potensielt (siden man generelt har et høyt utdanningsnivå i landet) jobbet i en av disse eksportnæringene istedet. Derfor må de lønnes slik at det gir mening for dem å stå bak skranken på Posten, for eksempel.

Noen av årsakene til produktiviteten vår er infrastrukturen - skoler, fabrikker, maskiner - som er møysommelig bygd opp. Dessuten har vi, som Røed Larsen skriver det, "en kultur for ytelse og samarbeid mellom arbeidstakere og arbeidsgivere". Det at samfunnet vårt er ganske demokratisk og uten de helt store konfliktene hjelper.

Det er jo verdt å merke seg at det egentlig ikke er dyrt - for nordmenn. Vår lønn står jo naturlig nok i forhold til den høye produktiviteten og derav høye kostnadsnivået på tjenester. For utlendinger er det dyrt, og i utlandet er det jo billigere, som Tor nå har illustrert. (Næmmen, vi fikk et konkret, flott eksempel, hentet fra vår nære hverdag.)

Vil gjerne ha oppfølgingsspørsmål på dette, om noe var litt uklart. Mulig jeg har kludret til Røed Larsens gode forklaring, men det gir i alle fall mening for meg. Hvis man sammenligner for eksempel Norge, Sverige og Finland med USA, finner man at de tre første har lav arbeidsledighet, høy produktivitet, høyt generelt utdanningsnivå, godt utbygd velferdsstat og høyt skattenivå.
USA har også høy produktivitet, men den oppnås mer gjennom turbokapitalisme og mer fleksibelt arbeidsliv. Alle arbeidere som jobber i industri i Norge og Sverige jobber i bransjer der produktivitet og kroner inntjent per arbeidstime er absolutt på topp (de bransjene der dette ikke er tilfelle er forlengst utskipet til fattigere land). USA har en langt større underklasse med mennesker som er lavt lønnet og utdannet og og en stat som yter færre tjenester til innbyggerne. Dermed er skattene lavere og lønningene lavere, noe som gir lavere priser. Og som nevnt over, er dette spesielt tydelig for oss nordmenn, som er vant til det norske prisnivået. De amerikanske prisene må henge i hop med det amerikanske velstandsnivået.

Urk. Alt over som er uklart er meg, resten er Røed Larsen. Håper det ga noe mening.

Været i Queensland / Cairns
Det høljer ned noe så ekstremt innimellom. Jeg forstår hva regntid innebærer, og synes synd på sommerfuglene, som plutselig får seg en stygg overraskelse og blir slått til jorden. Har noen sett "Ray" på kino? Vi vurderer å se den. Og den neste posten min blir antakelig noe inspirert av "The Corporation", som jeg så ferdig i går.