Most recent comments
2021 in Books -- a Miscellany
Are, 2 years, 2 months
Moldejazz 2018
Camilla, 4 years, 7 months
Romjulen 2018
Camilla, 5 years, 2 months
Liveblogg nyttårsaften 2017
Tor, 6 years, 2 months
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 7 years, 2 months
Bekjempelse av skadedyr II
Camilla, 1 month, 3 weeks
Kort hår
Tor, 3 years, 2 months
Ravelry
Camilla, 2 years, 9 months
Melody Gardot
Camilla, 4 years, 8 months
Den årlige påske-kommentaren
Tor, 4 years, 11 months
50 book challenge
Camilla, 2 months, 2 weeks
Controls
Register
Archive
+ 2004
+ 2005
+ 2006
+ 2007
+ 2008
+ 2009
+ 2010
+ 2011
+ 2012
+ 2013
+ 2014
+ 2015
+ 2016
+ 2017
+ 2018
+ 2019
+ 2020
+ 2021
+ 2022
+ 2023

Robinson Crusoe

Dette er kanskje den kjedeligste boken jeg har lest. Det er selvsagt en mulighet for at jeg har lest kjedeligere bøker, men i så fall har jeg slettet minnet om det fra bevisstheten -- sannsynligvis for å holde meg sinnsfrisk.

Jeg trodde jeg hadde lest den før; jeg trodde jeg likte den. Jeg kan bare anta at jeg har lest en av disse skrekkelige ungdomsversjonene de har på biblioteket i Molde: de har brun innbinding, så vidt jeg kan huske, og kutter alt etter eget forgodtbefinnende. Dette er ikke første gang jeg trodde jeg hadde lest en klassiker som det så viser seg er mye lengre enn jeg hadde fått inntrykk av. Jeg antar at versjonen jeg leste hadde noe mer vekt på kannibalene, Fredag, mytteriet … denslags. Handling.

Det er ikke en dårlig bok. Den gjør en meget god jobb av å formidle hvordan det oppleves å være skipbrudden på en øde øy i 28 år. Det langsomme, repetitive; mangelen på stimulerende konversasjon. Og Bibelen. For det er en veldig religiøs bok. Jeg har begrenset tålmodighet når det gjelder denslags: jeg er villig til å akseptere to repetisjoner av temaer. Kanskje tre, hvis temaet er verd det. Det ble litt irriterende i lengden, men samtidig satte jeg stor pris på sparkene han rettet mot Stuart-monarkiet, katolikkene og diverse andre han bare ikke liker.

Det er mulig grunnen til at jeg ikke fant den storlig underholdende er at jeg ikke er en gutt i Viktoriatiden. Jeg har vage planer om å eksperimentere ved å få Tor til å lese den. Målet er å finne ut om det er tidsperioden som er viktig, eller bare kjønn. Han har nok tross alt brukt mer tid på å bygge trehus enn meg; og det er ingen tvil om at han ville overlevd lengre enn meg på en øde øy. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har kommet over referanser til denne boken i andre bøker, eller i biografier om diverse forfattere. I alle presenteres et bilde av en gutt som har brukt formative år på å lese Robinson Crusoe, og som likte den. Halvparten av forfatterne jeg har lest om beskriver den som en viktig del av deres litterære grunnlag. Ironisk nok skriver disse forfatterne bøker jeg liker, bøker som ikke bruker 180 sider på å fortelle akkurat hvor stor hulen var og hvor mye større den ble dag for dag, eller bordet, eller kanoen eller veggen eller noe som helst i den retning. Jeg vet hvorfor det er der. Boken formidler en illusjon av sannhet, og detaljer og tall betyr sannhet i denne sammenheng. Men det at jeg forstår betyr ikke at jeg fant det det minste underholdende.

Til slutt, for nå skal jeg gi meg, må jeg si følgende: Jeg er overbevist om at det kan være en interessant bok å analysere. Både holdningen til religion og politikk, den interessante behandlingen av slaveri (som virkelig fascinerte meg en hel del når det dukket opp), meditasjonene over kulturrelativisme, eller også selvsagt bruken av overveldende detaljbruk i beskrivelsen av hver minste utvikling som et litterært grep for å kommunisere erfaringen til den skipbruddne på en måte som "Jeg var alene på en øde øy i 25 år" virkelig ikke kan gjøre.

Jeg sier ikke at man ikke bør lese den. Men man bør vite hva man gir seg ut på.

Comments

Tor,  17.11.09 12:43

Huh. Jeg har egentlig tenkt at jeg burde lese denne, men nå frister det egentlig litt å droppe det. Skjønt, den er jo bare en liten pingle av en bok, så jeg burde vel greie det.

Camilla,  17.11.09 12:49

260 sider føles mye lengre her.

Anders K.,  18.11.09 14:13

Å få leseren til å kjede seg for å formidle kjedsomhet er jo unektelig effektivt, men ifølge min erfaring alltid mot sin hensikt. Vil man kjede seg, kan man jo sitte på en stol og gjøre ingenting i stedet for å lese. Tenk for eksempel på filmen Castaway, en slags moderne Robinson Crusoe-historie hvor kannibalene er byttet ut med en volleyball. Det finnes en historie om at halvparten av kinopublikummet ble sittende igjen under rulleteksten, fordi de trodde det var en del av filmen.

Robinson Crusoe er jo også selve klassikeren over alle innen «forkortet barne- og ungdomsversjon»-sjangeren, en sjanger jeg mener har sin bestemte funksjon. Og etter denne knusende anmeldelsen tror jeg det iblant kan være svært lurt å forkorte enkelte gamle tekster som er delvis interessante og delvis ubegripelige for dagens publikum. Jeg vil avslutningsvis påpeke en sannhet som de litteraturvitenskapelig faglærde ofte unnlater å nevne, men som det likevel er greit å vite om for å kunne avsløre tull: Jo flere «referanser til denne boken i andre bøker» som finnes, jo flere vil påstå at den er en «viktig del av [sitt] litterære grunnlag», helt uavhengig av hvor bra eller crappy boka er. Dessverre.

Camilla,  18.11.09 17:56

Men alle disse gamle litterære mennene skrev (helt sikkert med tårer i øynene), ikke om sitt litterære grunnlag, men om hvordan de leste den om og om igjen mens de løp rundt i skogen og lot som om de gjemte seg for kannibaler.

Anders K.,  18.11.09 19:53

Jeg siterte bare deg. Men sannsynligvis hadde denne romanen betydelig mer å bidra med til en gjeng syttenhundretallsfolk, enn den kan gi oss i dag. Av åpenbare grunner. Dermed er den langt mer viktig som tidsbilde/kildemateriale enn som ren litteratur. Det er tilfelle med kjempemange såkalte «klassikere», og jeg støtter helhjertet ærligheten i ditt terningskast null til Robinson Crusoe. Det finnes mange løgnere (husk at jeg tar også litteraturvitenskap) som ville sagt at den var kjempebra og givende, fordi de skal «kjenne klassikerne» (Mange tror «kjenne» betyr det samme som «like»). Fordi en tekst er skrevet for lenge siden og namedroppet av alle de kule gutta, så betyr ikke det at den er gyldig i dag. Det aller mest klare eksempelet er vel gamletestamentet.

Camilla,  18.11.09 20:02

Ja, jeg vet at du siterte meg. Jeg burde vært klarere i det jeg skrev. Jeg mener at jeg identifiserer den som en del av deres litterære grunnlag, ikke at de beskrev den på den måten. De fikk den til å høres spennende og morsom ut.

Når det er sagt. Jeg gir ikke terningkast, men hvis jeg skulle gjøre det, ville det ikke vært null. Den er interessant på mange måter. Bare ikke jevnt over underholdende.