Hvis det er noe som virkelig, virkelig går meg på nervene, utenom folk som svarer når mobilen ringer på kino/teater og denslags, er det denne analogien mellom giftige stoffer og vann.

Det begynte i gode gamle dager da jeg var en hardbarket NUer og midt i en PCB-kampanje. PCB (polyklorerte bifenyler) er et rimelig skummelt stoff fra slutten av 20-tallet (ikke overraskende produsert av Monsanto) som man lenge anså som et briljant altmuligmateriale. Det ble brukt i lysrørarmaturer, hydraulikk, som kjøleveske, i maling, på gulv osv., osv.. PCB er imidlertid også meget, meget farlig. Det er en hormonhermer som har mye samme effekt som østrogen, og fører til manglende formeringsevne hos menn, kreft hos alle og enhver, og generell annen ugagn. Og det går ikke an å bli kvitt det når det først har entret kroppen, for det lagres i fettlagrene, utenom i overføring fra mor til barn. Siden vi er rimelig høyt på næringskjeden får vi i oss en hel del av faenskapen gjennom dyrene vi spiser, men stoffet kan også trenge gjennom hud, eller pasthansker for den del.

Poenget er i alle fall at vi prøvde å finne ut om lysrørarmaturene på Bergmo hadde PCB. Selv om PCB ble forbudt i 1980, var det nemlig fortsatt i bruk i lukkede beholdere mye senere, og lysrørarmaturer er en slik bruk. Jeg fikk faren til Tor, som da jobbet som vaktmester på Bergmo, til å forhøre seg. Da han ringte Glamox fikk han til svar at de ikke var sikre på om våre armaturer hadde PCB, men at det uansett ikke var noe å bekymre seg for:

PCB var nemlig ikke noe farligere enn vann: Vann er også giftig i for store mengder.

Jeg har sjelden vært så oppgitt. Én ting er gamle menn som ikke vil høre på gode argumenter mot gasskraft eller bilkjøring fordi de hadde ku under krigen og derfor nødvendigvis vet bedre enn ungdommen. Men direkte misinformasjon som benytter seg av en falsk analogi fordi "alt er giftig i for store mengder" er idioti i en helt annen klasse. Jeg blir fortsatt bitter når jeg tenker på det, og det gjør jeg inimellom. Men jeg hadde trodd at det først og fremst var et isolert tilfelle. Jeg har for stor tro på menneskeheten.

For hva ser jeg når jeg i dag leser NRK.no?

Trafigura har tidligere omtalt avfallet som ble sendt til Vest Tank som giftig, farlig avfall, men de mener nå dette beror på en misforståelse. Turckheim hevder avfallet som endte både i Elfenbenskysten og i Norge er frikjent av eksperter, det finnes ingen sammenheng mellom sykdom og Trafiguras avfall, og han sammenligner nå avfallet med vann.

– Alt er farlig per definisjon, selv vann. Hvis du drikker for mye vann så vil du dø, så ordet farlig er rett og slett ikke presist nok. Alt er per definisjon farlig, sier Turckheim.

Turckheim er leder i Trafigura. Som dere kanskje også husker.
Forskjellen mellom vann og PCB eller giftblandingen i Sølevåg er selvsagt mengden som skal til for å ta livet av folk. Eller gjøre dem varig syke. Kanskje vi kan eksperimentere ved å la folk som kommer med slike uttalelser drikke et par glass av det de snakker om.