Plutselig døde batteriet mitt. Det var ganske irriterende. Tirsdag i forrige uke brukte jeg laptopen min på kontoret. Jeg brukte den sikkert i et par timer uten å lade, og den hadde enda strøm igjen. Onsdag brukte jeg den ikke så mye. Jeg merket meg imidlertid at den døde mens den lå og sov. Jeg synes det var litt rart.

(Faste lesere vil kanskje merke at jeg prøver meg på en ny og spennende skrivestil, med mange korte setninger i steder for en lang. Jeg vet ikke hvorfor, jeg bare følte meg i det eksperimentelle hjørnet, eller kanskje litt i krimforfattermodus.)

Jeg tok en whisky. Tenkte ikke mer over saken. Helt til torsdag. Da slo det meg som en knyttneve i mellomgulvet.

Kapittel 2:

Det var torsdag morgen. Jeg slo på laptopen min. Den hadde dødd igjen. I løpet av natten. Irriterende. Jeg er en ivrig dvalemodusbruker. Har ofte en oppetid på et par måneder. Men nå holdt ikke batteriet et par minutter en gang. Jeg kastet et blikk på batteriindikatoren. Den viste 8%. Her var det definitivt uglemos i skapet. Laderen hadde vært koblet til i over en time. Batteriet burde være på minst 50%. Akkurat som whiskyen min. Jeg er en handlingens mann, så jeg bestemte meg for å handle.

Jeg gikk til den lokale eplepusheren. CanCom, eller noe slikt. Tvilsomt sted. Jeg stolte ikke på dem, men jeg forklarte situasjonen. Damen jeg snakket med var uvillig til å gjøre noe. Eller kanskje hun ikke var i stand til det. Sa hun ikke kunne gi meg et nytt batteri. Trengte et "case number" fra Apple. Foreslo at jeg skulle ringe dem direkte. Hun lot som om hun forstod hva jeg følte. "It's not right," sa hun. "It's not right. The battery should last more than a year." "Prøver du deg på smalltalk?" sa jeg. "Det kan du bare drite i." Jeg forlot åstedet.

Kapittel 3:

I morgen drar jeg til Glasgow. Tar toget 10.33 fra Haymarket. Det er 200 meter fra Queen Street Station i Glasgow til en Apple Store. Hvis jeg ikke blir knivstukket på veien kan jeg finne ut mer. Komme litt nærmere en løsning. Litt nærmere et nytt batteri. Men jeg holder ikke pusten. Jeg har liten tro på britisk forbrukerlovgivning, og stor tro på Glasvegiske knivranere. Ligger an til å bli en interessant dag. Jeg har alltid kommet godt ut av diskusjoner med Apple og deres håndtlangere. Men tidligere diskusjoner har ikke funnet sted i Glasgow. Og det har ikke dreid om en så åpenbar slitedel som et batteri. Jeg tar en whisky. Det er sent, men jeg er ikke trøtt. I morgen ligger an til å bli en interessant dag.

-Tor Nordam