I Storbritannia har man, slik jeg ser det med mine norske briller (og kanskje mer relevant, mine norske øyne), er nokså merkelig besettelse med HMS, altså Helse, Miljø og Sikkerhet. For eksempel ser man over alt, på nesten alle dører i offentlige bygg, et lite blått skilt som informerer deg om at denne døren, selv om den kanskje ser ut som en helt ordinær, litt shabby dør, egentlig er en branndør, og at den skal holdes lukket. Bare tenk over det neste gang du ser en tv-serie fra Storbritannia, så vil du sikkert legge merke til tusenvis av slike små skilt.
Mitt andre favoritteksempel på denne trenden i Storbritannia er på flyplasser, når man står og venter på bagasjen. Før båndet begynner å gå, i alle fall her i Edinburgh, er det en blinkende oransje lampe, en sirene, og et slikt LED-skilt som viser teksten "Warning! Carousel about to start!", og dette sirkuset pågår så lenge at man begynner å forvente at noe dramatisk skal skje, hvorpå man blir meget skuffet når det eneste som skjer er at båndet begynner å gå, ganske langsomt. Denne videoen oppsummerer ganske bra det jeg føler her.
Det som virkelig slår meg som merkelig er imidlertid ikke at man har sikkerhetstiltak, men at det virker så lite konsekvent. For eksempel, på undergrunnen i London, som faktisk kan drepe deg ganske brutalt og effektivt, er det mindre sikkerhetstiltak enn på bagasjebåndene på flyplassen. Det er slett ikke uvanlig å se menn som står i gaten og pressluftborrer uten hørselvern, og en gang så jeg noen som drev og flikket litt på asfalten, og de hadde en tønne med brennende asfalt på lasteplanet på bilen sin. Det virker rett og slett som om de fleste HMS-tiltakene man ser i Storbritannia har blitt tenkt opp i et rom som er godt skjermet fra virkeligheten, av personer som aldri har gjort noe fornuftig i hele sitt liv.
Men det var ikke det egentlige poenget med denne artikkelen. Poenget var at takket være denne fetishen for å sette skilt på alt mulig rart, har jeg lagt merke til at en del større bygninger har noe som heter en dry riser. Dette later til å være et slags rør-opplegg, og det har vanligvis en inlet et eller annet sted langt nede, gjerne (men ikke nødvendigvis) på utsiden av bygningen, og et eller flere outlets høyere opp i etasjene. I the James Clerk Maxwell Building, der jeg sitter nå om dagen, er disse outletsene gjerne gjemt bak en slags rist. Jeg har naturligvis spekulert litt på hva dette dreier seg om, da jeg aldri har sett noe slikt i Norge.
Fra fargen på skiltene og det generelle design-uttrykket, har jeg sluttet meg til at dette må være noe som har med brannvern å gjøre. Jeg har derfor fundert på om det kunne være en innretning for å fylle bygningen med en eller annen ikke-brennbar gass som er tyngre enn luft. Dette er jo en kjent teknikk for brannslukking på båter og i fiolin-verksteder, i alle fall hvis man kan stole på informasjon fra MacGyver, og det ville dessuten passe bra med navnet dry riser. Det virker imidlertid litt drastisk å gasse alle i bygningen for å slukke brannen, så jeg antok i grunnen at det ikke kunne være dette, og slo opp saken på wikipedia.
Det viser seg at den skuffende sannheten er at det rett og slett dreier seg om vannrør, hvor man kobler på vann nede, for eksempel fra en brannbil eller et kumlokk, og så bruker man uttakene lenger opp i bygningen til å ta ut vann i nærheten av brannen. Og grunnen til at det kalles en dry riser er at rørene er tomme, altså tørre, helt til de tas i bruk. Så da vet vi det.
-Tor Nordam
Comments