Jeg har hatt litt sår hals i det siste. Ikke noe stort, bare litt slik irriterende kløe, stort sett uforandret de siste par dagene, helt til i dag. Rundt lunsjtider begynte halsen å føles litt verre, så jeg bestemte meg for å gå på kiosken som er på universitetet å få tak i remedier av et eller annet slag. En av tingene med å være i et fremmed land er alle småtingene som er forskjellig fra hjemme. En del ting, sånn som tannkrem og shampoo, lages av svære multinasjonale selskaper, og man finner derfor de samme merkene her også, mens mindre ting som halspastiller er det verre med. Jeg regnet imidlertid med at jeg ville finne Fisherman's Friend.

De fleste kjenner sikkert historien bak Fisherman's Friend, men for de som ikke har fått den med seg kan jeg gjengi hovedtrekkene. I en eller annen fiskerlandsby i England bodde det en masse fiskere, og de var stort sett konstant plaget med sår hals. For å ta dette ut på noen plaget de apotekeren sin hele tiden, og spurte om han hadde noe sterkt for halsen. På et eller annet tidspunkt ble apotekeren lei av dette, så han gikk på bakrommet og fant frem kolber og reagensrør, og kom ikke ut igjen før han hadde laget en tabelett som var så sterk at den kunne holde fiskernes konstante halsonde i sjakk.

I lunsjen nevnte jeg så til de andre at jeg hadde sår hals, og at jeg hadde gått til anskaffelse av Fisherman's Friend*, hvorpå de andre sa «What?» og «Does it actually contain someome who used to know a fisherman?». Det ble kjapt klart at de ikke ante hva jeg referte til. Jeg ble en anelse overrasket, da jeg trodde dette var en britisk greie helt på linje med salt og eddik, men der tok jeg tydeligvis feil. Jeg fortalte den ovennevnte historien om fiskerne, og viste frem posen, og en av de andre erklærte at han nå var bitter fordi han hadde slitt seg igjennom mange halsonder i løpet av årene, og aldri visst at han hadde en venn å støtte seg på.

Jeg føler på meg at det finnes en god moral i denne historien, men jeg er ikke helt sikker på hva det er. Og med det sier jeg takk og god natt.

-Tor Nordam

*Dette høres kanskje ut som smalltalk på et helt latterlig nivå, men det hadde en foranledning, uten at jeg husker akkurat hva det var.