Most recent comments
Liveblogg nyttårsaften 2017
Tor, 11 months, 2 weeks
Jogging og blogging
Are, 1 year, 11 months
Liveblogg nyttårsaften 2016
Are, 1 year, 11 months
Reading in dark times
Are, 2 years, 1 month
Moldejazz 2016
Camilla, 2 years, 4 months
Dørskilt
Karoline, 2 years, 5 months
Halifax
Tor, 2 years, 5 months
Sony Smartwatch 3 review
Tor, 2 years, 6 months
Numerikk, takk
Tor, 2 years, 6 months
Topp tur
Camilla, 2 years, 8 months
50 book challenge
Camilla, 11 months, 2 weeks
Controls
Register

Tor leser partiprogram IX - Rødt

Rødt blir det siste partiet i denne serien, og i dag skal jeg lese og kommentere Rødts Arbeidsprogram for 2008-2010. Det første som slår meg er at språket er litt proletariatistisk, hvis det er noe, med ord som «historia», «makta», «kjønna», «utarma» og mange andre. Det mangler dessuten et mellomrom både her og der, og formatteringen er ikke helt konsekvent. Nuvel. Jeg har stort sett latt være å rette skrivefeil i de avsnittene jeg har klippet og limt.

Ikke uventet er Rødt litt røffere i stilen enn de andre partiene. Ikke bare ser vi en utstrakt bruk av a-endinger, men også ganske krasse utsagn mot «borgerskapet», «kapitalistene», «imperialistmaktene» og flere andre. Men hva med revolusjon, og spesielt væpnet sådan? Er de fremdeles for dette? Nei, det viser det seg at de ikke er. Eller i såfall har de ikke skrevet noe om det i programmet sitt. Ordet «revolusjon» nevnes bare tre ganger i arbeidsprogrammet, og jeg sakser inn alle tre her:

Kapitalismen må avskaffes og erstattes med et demokratisk, sosialistisk samfunn. Bare et samfunn som avskaffer profitten som drivkraft, og styres av menneskenes behov og naturens tåleevne, kan hindre en ødeleggelse av jorda. Gjennom en sosialistisk revolusjon, med oppslutning fra et flertall i folket, må folk sjøl ta makta og styre utviklinga i retning av et framtidig klasseløst samfunn.


og

Rødt mener klimaendringene viser nødvendigheten av en dyptgripende samfunnsendring, en revolusjon, for å trygge livsgrunnlaget på jorda. En slik revolusjon er mulig, og vil være den mest omfattende i menneskenes historie. Det haster med å bringe forbruket av naturressurser og energi i balanse med bæreevnen til det globale økosystemet.


Vel. Det var jo ikke så ille. Det viser seg riktignok at det snakkes vesentlig mer om «revolusjon» og «de revolusjonære» i prinsipprogrammet, men heller ikke der nevnes det noe om væpnet revolusjon.

Forøvrig, en av de interessante tingene når det gjelder Rødt er at det nok er en del som stemmer på dem som ikke nødvendigvis ønsker at de skal vinne valget (ikke at det er noen fare for det), men som kunne tenke seg en eller to personer fra Rødt på Stortinget. Se for eksempel 99 grunner til a stemme Rødt.

Rødt er dessuten tilhengere av retten til å bruke hijab i politiet og alle andre steder:

-ingen diskriminering i arbeidsliv, skole eller liknende på grunn av religiøst begrunnede plagg


Ikke overraskende mener Rødt dessuten at typisk hvitsnippkriminalitet burde straffes hardere, og det kan man jo være enig i, men jeg synes likevel at måten de ordlegger seg på bærer et visst preg av bitterhet, ispedd en smule paranoia og konspirasjonsteori:

Politivesenet og rettsapparatet har et klart klassestempel. Kriminaliteten til borgerskapet med økonomisk svindel, farlig arbeidsmiljø, angrep på demokratiske rettigheter og trakassering av arbeidere, blir bare i liten grad rammet av loven. Og slike lovbrudd blir ikke prioritert av politi og rettsvesen. Lovverket og politiet sitt arbeid er rettet inn mot kriminaliteten fra "filleproletariatet" og den politiske og økonomiske kampen til arbeiderklassen og folket.


Og ikke minst vil Rødt slette ulandsgjelda, og tøyle IMF en smule. Hør, hør!

Gjelden land i den 3. verden har til Norge må slettes. Norge må gå inn for tilsvarende sletting av gjeld de har til Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF). Norge må gå imot at bevilgninger gjennom IMF og Verdensbanken skal påtvinge land i den 3. verden en bestemt økonomisk politikk. All hjelp skal gis som betingelsesløse gaver, eller som langsiktige og rentefrie lån, og de skal komme de undertrykte og fattige til gode. Det må inngås handelsavtaler som fremmer import fra u-land når dette tjener utviklingen til folket og miljøet i disse landene.



Energi og miljø

Rødt er nok det partiet som går lengst og er mest håndfast i sine forslag til hva man bør gjøre med klimagassutslipp. Det var ikke åpenbart for meg at det ville være slik, på grunn av arbeidsplasser og alt det der, men det er det altså. Som vi så ønsker Rødt en miljø-sosialistisk revolusjon for å hindre ødeleggelsen av jorda, men de har også mer ordinære forslag:

Den rike del av verden må redusere sitt ressursforbruk samtidig som den fattige delen av befolkningen i den tredje verden øker sitt. Rike land, som har hovedansvaret for miljøproblemene vi i dag står ovenfor, må satse tungt på utvikling av ny miljøteknologi og omlegging til fornybare og alternative energikilder. Denne miljøvennlige teknologien må deles fritt og uten vederlag slik at det blir mulig for oss å leve på jorda uten å ødelegge den.


og videre

Energiproduksjon medfører store miljøproblemer, både i form av inngrep og i form av utslipp, både direkte i produksjonen, og gjennom klimagassutslipp som følge av oljeog gassproduksjon. Rødt mener økologiske hensyn må ha forrang foran rene økonomiske hensyn i forvaltningen av energiressursene. For å møte klimatrusselen er det avgjørende å satse på utvikling av miljøvennlig, fornybar energiproduksjon. Rødt vil ha en storsatsing på dette, og går inn for at det settes av 100 milliarder kroner til forskning, utvikling og bygging av kraftverk, vindkraft og andrekraftproduserende enheter innen ulike former for fornybar energiproduksjon.


Det Rødt sier om for eksempel at «økologiske hensyn må ha forrang foran rene økonomiske hensyn» er jo ikke egentlig noe annet enn det Arbeiderpartiet sier om «føre-var-prinsippet» og «helhetlig og økosystembasert tilnærming». Forskjellen er bare at Rødt mener det de sier, mens for Arbeiderpartiet er det bare fine ord.

Rødt arbeider for
1. at Norge må redusere olje og gassproduksjonen vesentlig. Ingen nye leteog utvinningstillatelser.
2. en langsiktig plan for utvinning av olje og gass i Nordsjøen som reduserer utvinningstempoet, og sikrer stabile leveranser til fastlandsindustrien
3. at det blir opprettet petroleumsfrie områder i Lofoten, Vesterålen og Barentshavet, samt på Mørekysten og i Farsundsbassenget
4. at Goliat-feltet, som er det første oljefeltet i Barentshavet, ikke får tillatelse til å bygge ut
5. at TFO (tildeling i forhåndsdefinerte områder)ordningen avvikles
6. å overføre forskningsmidlene fra atomkraft til miljøvennlig energi og avvise alle planer om å bygge atomkraftverk i Norge.
7. økte statlige tilskudd til ENØK-tiltak som varmepumper og bedre isolering.
8. økte statlige tilskudd for å bruke vannbåren varme i alle nye boligfelt og offentlige bygg.
9. stans i store nybygginger av vannkraft, varig vern av Vefsnavassdraget.
10.offentlig utbygging av miniog mikrokraftverk der dette ikke er i strid med nasjonale og lokale interesser.
11.utvikling av bølgekraftverk, samt flo-og fjærekraftverk.
12.toprissystem for strømleveranser til husholdningene, men rimelig strøm til basisforbruk og dyr strøm til overforbruk.


I tillegg mener Rødt følgende om kraftkrevende industri:

Rødt er for en videre satsing på kraftkrevende industri i Norge. Vannkraft har vært og må fortsatt være grunnlaget for denne industrien. Industrien må jobbe aktivt med energisparende tiltak. Rødt mener prinsipielt at konkurransevilkår i Norge ikke må forverres.

Rødt arbeider for:
• at norske myndigheter skal stå mot presset fra ESA om at denne industrien skal betale el-avgift
• at norske myndigheter sikrer at rimelig elektrisk kraft skal være et industripolitisk virkemiddel for å opprettholde og utvikle denne industrien


Rødt er dessuten for økt landbruk i Norge, og dessuten økologisk landbruk. Økologisk landbruk er jo et kapittel for seg, som, har jeg kommet frem til etter diskusjoner med Paul Anton (som er odelsgut), jeg bør sette meg bedre inn i. Artikkel følger. Det er uansett en god intensjon å gå i økologisk retning, og det er antagelig ikke en dårlig idé å ha et visst jordbruk i Norge.

Rødt er for et sterkt landbruk som baserer seg på lokale ressurser i distrikts-Norge og som driver innenfor økologisk forsvarlige rammer. Et slikt landbruk er en forutsetning for å brødfø alle som bor på jorda. Det er også nødvendig for å unngå ressursødelegging og de helseog dyrevernproblemene som systematisk følger i kjølvannet av industrijordbruk og frihandel med mat. Landbruket må i større grad enn i dag baseres på lokale ressurser. Dette er også nødvendig for å trygge bosetting i distriktene og nasjonal sjølråderett. Bruk av kunstgjødsel, kraftfôr, antibiotika og biocider må reduseres. Innenfor økologisk forsvarlige rammer bør dyrket areal og tallet på bruk økes. Den norske utmarka er en ressurs, og en nøkkel for å kunne ha lokal kjøttproduksjon i distriktene. Målet om å bevare det biologiske mangfoldet må ikke fortrenge lokale saueog geitebønder, men kan stille krav til endrede driftsformer.

Rødt arbeider for:
• å stoppe nedskjæringene i overføringene til landbruket
• at landbruksoverføringene over landbruksavtalen må være for arbeidet bonden gjør, og ikke gå til profitt for landbruksmonopol, maskinbedrifter og gjødselsgiganten Yara
• at støtteordningene bør fremme kombinasjonsdrift landbruk i kombinasjon med andre næringer
• at økologisk jordbruk, skogbruk og reindrift må bli oppmuntret gjennom særskilte støtterordninger
• at kjøttproduksjonen i større grad må bygge på lokale ressurser og mindre kraftfôr



Samferdsel

Rødt har, ikke uventet, mange gode meninger om kollektivtransport:

Rødt arbeider for:
1. gratis kollektivtrafikk i de store byene kombinert med restriksjoner på biltrafikken
2. rushtidsavgift innføres og øremerkes utbygging av kollektivtrafikken
3. prisene på drivstoff må differensieres slik at drivstoff blir billigere i distriktene enn i de store byene.
4. flere bussavganger og halvering av prisene i mindre byer og tettsteder
5. billige månedskort for ungdom og studenter som gir rett til ubegrenset antall reiser med all kollektivtransport
6. sammenhengende sykkelveinett i byer og tettsteder
7. ordninger med sykler til fri eller billig bruk ved holdeplasser og stasjoner
8. satsing på skinnegående transport i de store byene
9. å gjennomføre et prøveprosjekt med Skytran


For de som lurer er SkyTran et system av transportkapsler på skinner som høres litt SciFi ut, og som formodentlig vil koste perverst mye penger. Og ikke ser jeg hvordan det er bedre enn et godt undergrunn-system heller. Sammenhengenge sykkelveinett, derimot, ser jeg absolutt verdien av, og gratis kollektivtrafikk og restriksjoner på biltrafikken høres ut som en bra plan. Rødt er også svært positive til jernbane:

Gjennom mange år har jernbanen vært forsømt, og har derfor forfalt i store deler av landet. For
Rødt er det et viktig mål å få det meste av godstransporten over fra vei til jernbane. Beregninger
viser at investeringer på 4 milliarder på Dovreog Nordlandsbanen kan fjerne 300 000 trailere fra
norske veier i året.

Rødt arbeider for:
1. å forsterke og rette ut skinnegangen, og elektrifisere Nordlandsbanen
2. å fjerne agendatogene og sette inn mer passasjervennlige tog på strekningen Bodø-Trondheim – sovevogna tilbake der den er fjernet
3. å bygge ut Nord-Norgebanen til Tromsø og Kirkenes
4. å bygge kryssingsspor, strekninger med parallelle spor og mer effektive terminaler både på Dovreog Nordlandsbanen
5. å gå mot offentlig støtte til ekspressbusser som konkurrerer med tog
6. å gjeninnføre 50 % studentrabatt på NSB og ekspressbusser der tog ikke er noe alternativ
7. å sikre jernbaneforbindelse til de to andre skandinaviske hovedstedene
8. Høyhastighetsbane.
9. Bygging av høyhastighetsbaner er avgjørende for å fjerne det meste av flytrafikken. Vi må lære av for eksempel Frankrike og Tyskland på dette området. Rødt arbeider for:
10.å bygge ut høyhastighetsbaner med dobbeltspor mellom de store byene
11.å realisere prosjektet Haukelibanen (høyhastighetsbane øst-vest)



Kultur

Når det gjelder kulturpolitikken kommer Rødt med noen ganske freske utsagn. For eksempel:

USA som den eneste supermakt i verden har i løpet av de siste tiåra festa sitt grep over verdens folk på mange områder. Ett av de viktigste områdene er USAs kulturelle hegemoni. Å bekjempe USAs kulturhegemoni må være en viktig oppgave for Rødt og styrende for vår kulturpolitikk.


Men også mer håndfaste ting som

Rødt er for fri programvare, og arbeider for:
• åpne formater lovbestemt til offentlig informasjonslagring og kommunikasjon
• forbud mot lukka, proprietær programvare som standard i stat og kommune
• nei til patenter for programvare, fjern snikinnføringa av programvarepatenter i Norge
• at det skal innføres en offentlig stipendordning for programmerere som utvikler fri programvare (åpen kildekode) til allmenn glede og nytte

[...]

Rødt arbeider for:
• at Norge må støtte FNs målsetting om Internett til alle
• at Norge må støtte initiativer for informasjonsteknologi for verdens fattige, slik som “One Laptop Per Child”-prosjektet
• at kontrollorganene for IPog DNS-delegering må overføres til FN


Rødt vil dessuten sikre NRKs posisjon som mest mulig uavhengig av markedet, og vil gi gratis internett til alle, noe som egentlig gir veldig mye mening, tatt i betraktning at stadig mer av våre oppgaver i forhold til staten foregår på internett.

Rødt arbeider for:
1. økt andel av norsk, samisk og kvensk folkekultur, romanikultur og innvandrerkultur i
2. media
3. å gjenopprette NRK som en riksdekkende kulturog mediebedrift som ikke er
4. markedsstyrt
5. mangfoldige massemedia. Strengere avgrensinger av eierkonsentrasjon i
6. mediebransjen
7. offentlig utbygging av digitalt fjernsynsnett over hele landet
8. offentlig utbygd og eid bredbåndsnett gratis til alle husstander og arbeidsplasser
9. å opprettholde og styrke kommunal kinodrift
10.å øke bevilgningene til norsk filmproduksjon



Forskning

Rødt formulerer seg naturligvis på sitt eget spesielle vis også i utdanningspolitikken. Jeg sakser inn et ganske stort utdrag:

De seinere årene har Norge opplevd en ny utdanningseksplosjon. Denne har imidlertid ikke blitt fulgt opp med tilstrekkelige midler og satsing. Selv om høyere utdanning blir stadig viktigere i yrkeslivet, heves terskelen heller enn senkes for opptak til denne utdanningen. Dette skaper en situasjon der annen erfaring og kompetanse blir nedvurdert i forhold til karakterkravene.

Kampen for høyere utdanning er en kamp for kunnskap. Kunnskap er en kilde til makt, og tilgangen til kunnskap er viktig for å kunne utnytte og påvirke det samfunnet vi lever i. Lik rett til høyere utdanning er derfor en av forutsetningene for et demokratisk samfunn. Vi ser i dag en skeiv rekruttering til høyere utdanning, både når det gjelder etnisk bakgrunn, klasse og geografi. For Rødt er det ikke et mål at alle skal ta høyere utdanning, men at alle skal ha retten til det.

Ulike regjeringer har de siste årene svekket den høyere utdanningen. Den såkalte Kvalitetsreformen, som følges opp av dagens regjering, er en reform som i større grad gjør høyere utdanningsinstitusjoner til arbeidskraftfabrikker. Den eksterne innflytelsen i institusjonene økes, bevilgningene kuttes og studentenes stipendandel avgjøres av studiepoeng. Universiteter og høyskoler må konkurrere om studenter for å få sin andel av bevilgningene, noe som rammer både mindre utdanningsinstitusjoner og mindre fag. På sikt kan denne utviklingen føre til økt privatisering slik vi nå ser i land som Australia og USA. Rødt arbeider for at Norge avviser forslag innen GATS-forhandlingene som gjør utdanning til en internasjonal handelsvare. Universitetet som institusjon for kunnskapsutvikling svekkes. Både ansatte og studenter blir i stadig større grad reprodusenter og ikke utviklere. For å motvirke dette ønsker Rødt å sikre den frie grunnforskningen, og styrke studenters mulighet til å påvirke det faglige innholdet.

Rødt arbeider for:
1. at pengene ikke skal følge studenten også små fag og utdanningsinstitusjoner må opprettholdes
2. at utdanningsinstitusjonene må ha indre sjølstyre, men være åpne for samarbeid med organisasjoner, institusjoner og arbeidsliv
3. at styringen av universiteter og høyskoler fortsatt ikke skal overlates til eksterne representanter
4. at realkompetanse, ikke bare skoleresultater, må tas på alvor
5. større aksept for utdanning fra utlandet
6. gratis norskkurs ved alle høyere utdanningsinstitusjoner
7. at U-landsparagrafene i Statens Lånekasse gjeninnføres og utvides til Øst-Europa
8. at studentene skal ha rett til å innvirke på det faglige innholdet
9. mest mulig undervisning og pensum på norsk


Her synes jeg det er litt lett blanding av gode, middels gode og ikke fullt så gode idéer. Det er naturligvis viktig at alle har rett til å ta høyere utdanning, men det håper og tror jeg at alle har i dag. Det er også viktig å sikre grunnforskningen, men at studentene skal ha rett til å påvirke det faglige innholdet er jeg ikke så sikker på om jeg synes. Rett til å bli hørt, naturligvis, men rett til å påvirke? Jeg merker meg dessuten at Rødt vil ha «større aksept for utdanning fra utlandet», men de sier ikke noe om å legge til rette for at flere norske studenter kan dra på utveksling. Det betyr jo ikke at de er motstandere, men det hadde vært greit å vite.

I likhet med omtrent alle andre partier ønsker Rødt å øke studiestøtten, men de tar kanskje litt hardt i:

Studentenes økonomiske og sosiale vilkår svekkes. Sjøl om nedkortingsreformen har medført en viss økning i den generelle rammen for studiestøtte, ligger studentene langt etter andre grupper i samfunnet. Prisene i studentbarnehagene har økt kraftig, og prisene på utleieboliger og studentkantiner er definert ut fra markedsprisene.

Rødt arbeider for:
1. fullstipendiering til alle studenter uavhengig av studiepoengproduksjon
2. bedre boligog barnehagetilbud og styrking av studenters sosiale rettigheter
3. radikal kjønnskvotering og øremerking av stillinger for kvinner i alle vitenskapelige studium
4. å få kvinneperspektiv inn på pensum i alle relevante fag
5. tiltak mot seksuelle overgrep mot kvinnelige studenter bl.a. ved hjelp av yrkesetiske retningslinjer for undervisningspersonale og veiledere
6. en egen arbeidsmiljølov for studenter
7. å sikre nynorskbrukeres rett til eksamen på nynorsk


Personlig synes jeg ikke det er urimelig at man får noe av studiestøtten som lån, og nå vet jeg ikke akkurat hva Rødt legger i «fullstipendiering til alle studenter uavhengig av studiepoengproduksjon», men jeg synes i alle fall det er helt unødvendig at man skal kunne heve stipend i år etter år uten å stå på eksamen. Videre er jeg ikke overbevist om at «radikal kjønnskvotering og øremerking av stillinger for kvinner i alle vitenskapelige studium», hva nå det betyr, er veien å gå, skjønt jeg vet at det er et komplisert spørsmål som krever litt utdyping av hva Rødt egentlig mener, og dessuten at jeg ville terget på meg Trond, om han hadde orket å lese så langt, i lys av det jeg sa tidligere om kvinnelige ledere. Og helt til slutt, jeg kan gjerne lage eksamen på nynorsk jeg, det kostet meg ikke mye å få Sigbjørn til å oversette den for meg, men jeg tror ærlig talt ikke at nynorskens fremtid står og faller på om universitetseksamener finnes på begge målformer eller ikke.


Konklusjon

Det er nok bare å innse at jeg har blitt voksen og kjip, eller noe i den dur. Jeg kan i alle fall ikke si at jeg kunne tenke meg at Rødt styrte landet, selv om jeg forsåvidt ikke er uenig i at det kunne gjort seg med en eller to av dem på Stortinget. Jeg tror det kan være nyttig med noen som for eksempel påpeker at det slett ikke er bærekraftig å øke utvinningstakten for olje. Nå er det jo ikke noen overhengende fare for at Rødt skal vinne valget, så i ettertid ser jeg at jeg egentlig godt kunne stemt på dem, men gjort er gjort og stemt er stemt.

Jeg håper naturligvis jeg har bidratt til at flere av våre lesere kan gjøre et informert valg i år, men jeg vil samtidig oppfordre til at man selv tar en kikk på partiprogrammene hvis man er i tvil. Det er utrolig hvor mye uansvarlig politikk som kan gjemmes bak en intelligent og veloppdragen utenriksminister. Godt valg, som man sier.

-Tor Nordam

Comments

Anders,  12.09.09 17:32

Jeg hiver inn en liten brannfakkel. Er det ikke ganske ille å stemme på et parti, som i sin tid støttet opp under Pol Pots regime, Sovjetunionen og Kina? Stort sett alle de store stygge diktatoriske kommunistmaktene.

Ville man for eksempel stemt på det imarginære partiet "Brunt", et normalt parti i dagens sammenheng, men som hadde gamle tilknyttninger til NS og resten av europas facistiske partier?

Ulf,  12.09.09 17:38

Brannfakkelen din er dævv og helt irrelevant. Høyre var vel ikke i sin tid så happy for at menn uten jord skulle få stemmerett, men det er lenge siden. Man stemmer ut ifra nåværende verdier og kampsaker, ikke hva de trodde var en god måte å gjøre ting på for ~50 år siden?

Anders,  12.09.09 17:54

Men for Rødt sitt tilfelle så var dette på 70 og 80-tallet, ikke for over 100 år siden. Og de har sannsynligvis en god del medlemmer fra denne tiden. Hvordan er det da irrelevant.

Camilla,  12.09.09 18:33

Hvis man hadde et system der, hvis Rødt ikke fikk nok stemmer til å få inn folk på Stortinget kunne de overføre alle stemmene de hadde fått til SV, ville jeg nok stemt på dem. Men jeg er alltid bekymret for at jeg kaster bort stemmen min. Jeg kunne godt tenke meg mer enn et par av dem på Stortinget, men jeg er enig i at jeg helst ikke ser at de får flertall alene.

Jeg vil tro at grunnen til at de er så klare på miljøvern er at de har skjønt at klimaproblemer går verst ut over de fattigste: Nederland kan bygge diker; Bangladesh drukner. Jeg er imidlertid ikke helt sikker på hvordan de ser for seg at man skal få den kraftkrevende industrien til å spare energi uten virkemidler som el-avgift.

Den eneste fordelen jeg kan komme på med SkyTran er vel at alle dem som ikke liker kollektivtransport fordi de må stå/sitte sammen med andre mennesker vil like dette bedre. Sånn sett tar det over for personbiler heller enn busser. Men det er vanskelig å se for seg at det skal kunne bygges ut i nødvendig skala. Jeg liker fokuset på jernbane bedre.

Jeg er slett ikke sikker på om "andre kvalifikasjoner" bør være likestilte i alle fag som det er vanskelig å komme inn på. Journalistutdanning? Jo, kanskje. Legestudier? Mmmmnei. Og på masterstudier og lignende mener jeg virkelig at man bør ha god faglig bakgrunn. Jeg er også enig med deg i at studenters påvirkningsrett er suspekt. Jeg har møtt for mange dumme studenter som helst vil jobbe minst mulig på universitetet.

Men jeg vil likevel ha dem godt representert på Stortinget. De fungerer ofte som moralske kompasser de gangene de kommer inn.

Ole Petter,  12.09.09 19:40

En liten faktaopplysning: Vi har passert "peak oil" for norsk oljeproduksjon. Det er bortimot utenkelig at vi skal klare å øke produksjonstakten for olje; herfra går det bare en vei.

Tor,  12.09.09 23:41

Vel, det er ikke jeg som stemmer på et parti som vil øke utvinningstakten.

Akkurat denne setningen

Rødt mener prinsipielt at konkurransevilkår i Norge ikke må forverres.

stusser jeg litt på. Det er jo ganske mye snusk man kan legge i dette, og selv om jeg ikke tror at Rødt vil gjøre Norge til et skatteparadis, men heller sørge for at arbeiderne tjener penger ved at de kan eksportere produktene sine eller noe, så er jo ikke dette utsagnet noe som legge opp til miljøavgifter.

Ole Petter,  13.09.09 00:47

Er det noen parti som har påstått at de skal øke utvinningstakten?

Tor,  13.09.09 09:21

Ved nærmere ettersyn har jeg visst rotet ikke så rent lite i artikkelen om Arbeiderpartiet. Ap sier ikke at de vil øke utvinningstakten, men

Vi vil opprettholde verdiskapingen, sysselsettingen og kompetansen i petroleumsnæringen på et høyt nivå, og bidra til å øke utvinningsgraden i feltene.

FrP er litt mer ivrige i språket:

Siden 2001 har produksjonen av olje på norsk sokkel falt med om lag 30 prosent. Fremskrittspartiet vil føre en offensiv politikk for å motvirke en videre negativ utvikling i produksjonen.

Så det betyr at Arbeiderpartiet ikke er fullt så ille som jeg trodde. (Men fortsatt ganske ille.) Jeg beklager naturligvis dette.
Ragnhild,  12.09.14 08:57

Under valget i fjor, mens SV en stund så ut til å havne under sperregrensa, og jeg lå i fosterstilling ved skrivepulten (skulle egentlig forberede samfunnsfagsprøver - med tema politikk og demokrati), bestemte jeg meg for å melde meg inn i partiet Rødt. Noen uker seinere fikk jeg en hyggelig epost fra partileder Moxnes. Dessverre rakk jeg lite politisk aktivitet på grunn av et særs arbeidskrevende lærervikariat. Men jeg er fortsatt medlem, og ønsker gjerne at vi debatterer mer politikk her på Calcuttagutta.
Camilla,  12.09.14 09:19

Jeg sier ja takk til mer politikk. Kanskje du vil skrive en artikkel, Ragnhild?
Ragnhild,  12.09.14 11:06

Jo, jeg vil egentlig skrive en artikkel...
Category
News commentary
Tags
Partiprogram
Rødt
valg 2009
Views
4003
Google hits
32
Last google search
"stipendordning for programmerere"